György Kurtág

ungarsk komponist
György Kurtág
Kurtág György.jpeg
Født19. februar 1926[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
LugojRediger på Wikidata
Ektefelle Márta KurtágRediger på Wikidata
Barn György Kurtág Jr.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Franz Liszt-akademiet (19461951)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Komponist, pianist, musikkpedagog, universitetslærer, musiker, librettistRediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Künste der DDR, Akademie der Künste Berlin, Budapest filharmoniske orkester, American Academy of Arts and Sciences, Bayerische Akademie der Schönen KünsteRediger på Wikidata
Utmerkelser
19 oppføringer
Kossuthprisen (1973), Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1999), Ferenc Erkel-prisen (1954), Léonie Sonnings musikkpris (2003), Béla Bartók–Ditta Pásztory-prisen (1984), Ungarns æreskunstner (1980), storkors av Ungarns fortjenstorden (2006), Hjemlandets utmerkelse (2002), Herder-prisen (1993), Royal Philharmonic Societys gullmedalje (2013), Grawemeyer Award (2006), Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1998), Wihuri Sibelius-prisen (2012), Ernst von Siemens' musikkpris (1998)[5], Grawemeyer Award for Music Composition (2006), Kossuthprisen (1996), Ferenc Erkel-prisen (1956), Ferenc Erkel-prisen (1969), Friedrich-Hölderlin-Preis der Universität und der Universitätsstadt Tübingen (2001)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerKlassisk musikk
InstrumentPiano
Aktive år1954
PlateselskapECM
IMDbIMDb

György Kurtág (uttales IPA: [ˈɟørɟ ˈkurtaːɡ]; født 19. februar 1926 i Lugoj i Romania[6]) er en ungarsk komponist og pianist.

Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945.

BiografiRediger

György Kurtág flyttet til Budapest i 1946 for å studere ved Franz Liszt-akademiet. Her møtte han foruten sin framtidige hustru Márta også György Ligeti som ble en nær venn. Hans lærere i komposisjon var Sándor Veress og Ferenc Farkas, på piano Pál Kadosa og kammermusikk Leó Weiner. Kurtág ble uteksaminert i piano og kammermusikk i 1951 og komposisjon i 1955.[7]

Etter oppstanden i Ungarn oppholdt han seg et år i Paris i 1957/58, hvor han studerte komposisjon hos Darius Milhaud og Olivier Messiaen. Et samarbeid med psykologen Marianne Stein fikk også avgjørende betydning for hans kunstneriske utvikling.[6] På denne tiden oppdaget han Anton Weberns musikk og Samuel Becketts sceneverk. Strykekvartetten han komponerte etter at han returnerte til Budapest i 1959 ble et stort vendepunkt; selv kaller han dette stykket sitt opus 1.

Mellom 1960 og 1968 arbeidet han som repetitør ved Budapest filharmoniske orkester. I 1967 ble han utnevnt til professor i pianospill og senere også i kammermusikk ved Franz Liszt-akademiet. Han underviste her fram til 1993,[6] men bodde et år i Berlin i 1971.

Kurtágs internasjonale ry begynte å befestes med Messages de feu Demoiselle R. V. Troussova («Den avdøde frøken R.V. Troussovas budskap») for sopran og kammerorkester, som hadde premiere i Paris i 1981. Fra tidlig i 1990-årene har han stadig oftere arbeidet utenfor Ungarn, blant annet var han «composer in residence» ved Berlinfilharmonien (1993–1995) og ved Wiener Konzerthaus (1995).[7]

Fra 2002 har han bodd sammen med sin kone i nærheten av Bordeaux.

MusikkRediger

Ved siden av György Ligeti regnes Kurtág som den viktigste ungarske komponisten etter 1945. Mens Ligeti forlot Ungarn etter oppstanden i 1956 og snart ble en kjent komponist i vesten, ble Kurtág værende i Ungarn og var lenge bare kjent for spesielt interesserte. Først ved midten av 1970-tallet begynte musikken hans å bli gjenstand for omfattende oppmerksomhet i Vest-Europa. I dag blir hans musikk oppført over hele verden, og foreligger på flere innspillinger.

Kurtágs musikk preges av den samme fortettede musikalsk teksturen som kjennetegner Anton Weberns musikk, men Kurtágs tonespråk er er mer lekende og innfallsrikt. Et spesielt trekk ved Kurtág er at han legger igjen skjulte og krypterte referanser i verkene sine, for eksempel opustall eller titler: op. 27 «…quasi una fantasia …» henspiller på Beethoven, og op. 28 Officium breve på Weberns strykekvartett med samme opustall.[trenger referanse] I tillegg kommer kompositoriske hint i de mange i Játékok-stykkene. Dessuten preges mange av Kurtágs verk av romlighet: … quasi una fantasia… som hadde premiere på Berlin-festivalen i 1988, var den første komposisjonen der han lar publikum «omsluttes» av musikk.[trenger referanse]

UtmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, György Kurtág, kurtag-györgy
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, György Kurtag, 00000021642
  4. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, György Kurtág, 2f5419be5ef44ea19fee0a82649c23f0
  5. ^ https://www.evs-musikstiftung.ch/en/prize/prize/archive/prize-winner-archive.html
  6. ^ a b c «György Kurtág». info.bmc.hu. Besøkt 25. januar 2010. 
  7. ^ a b György Kurtág biografi UE

LitteraturRediger

  • György Kurtág, Musik der Zeit – Dokumentation und Studien, bind 5, Boosey & Hawkes 1989, ISBN 3-87090-205-1

Eksterne lenkerRediger