Gustave Le Bon

fransk psykolog

Gustave Le Bon (født 7. mai 1841 i Nogent-le-Rotrou i departementet Eure-et-Loir i Frankrike, død 13. desember 1931 i Paris) var en fransk sosialpsykolog, sosiolog og amatørfysiker.

Gustave Le Bon
FødtCharles Marie Gustave Le Bon
7. mai 1841[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nogent-le-Rotrou (Eure-et-Loir)[5]
Død13. des. 1931[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Paris[6]
BeskjeftigelseLege, antropolog, psykolog, sosiolog, fysiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Direktør (Bibliothèque de philosophie scientifique, 1902–1931) Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i medisin
Utdannet vedFaculté de médecine de Paris
Universitetet i Paris, Sorbonne
NasjonalitetFrankrike
GravlagtPère Lachaise
Medlem avSociety of Anthropology of Paris
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen (1929)
Godard Prize (1879)[7]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Charles-Marie Gustave Le Bon ble født 7. mai 1841 i Nogent-le-Rotrou i Centre-Val de Loire. Familien var av bretonsk herkomst, faren var provinsfunksjonær for den franske regjering.[8]

I 1860 begynte han på medisinstudiet ved universitetet i Paris. Han absolverte sitt praksisår i Hôtel-Dieu de Paris og promoverte i 1866. Fra da av betegnet han som lege, skjønt han ikke utøvet dette yrke i legepraksis.

Forfatterskap

rediger

I studietiden skrev Le Bon artikler om en rekke medisiske emner. Hans første bok La mort apparente et inhumations prématurées (1866) befattet seg med definisjonen av død, og foregrep dermed de juridiske diskusjoner som skulle finne sted på 1900-tallet.[9]

Han forfattet en rekke arbeider som framla hans teorier rundt nasjonale trekk, rasemessig overlegenhet, flokkatferd og massepsykologi. Hans arbeider rundt massepsykologi fikk gjennomslag i den første del av det 20. århundre, da de ble anvendt spesielt av mediaforskere.

Le Bon skrev også arbeider vedrørende materien og energiens natur. Hans bok L'évolution de la matière var meget populær og kom ut i 12 opplag. Henri Poincaré interesserte seg noe for Le Bons fysiske arbeider, og kommenterte dem.

Det har blitt argumentert for at fascistiske teorier om ledelse støttet seg på Le Bons psykologiske teorier. Adolf Hitlers Mein Kampf utnyttet de teknikker for propaganda som Le Bons bok fra 1895 framla.[10][11][12][13] Benito Mussolini hadde også lest Le Bons hovedverk.[14]

Edward Bernays, Sigmund Freud nevø, var influert av Le Bon, og i sin berømte bok Propaganda erklærte han at demokratiets store feiltagelse av manipulasjonen av massene ved bruk av media og reklame.

Utvalgte arbeider

rediger
  • La Civilisation des Arabes (1884)
  • Les Lois psychologiques de l'évolution des peuples (1894)
  • La psychologie des foules (1895)
  • L'homme et les sociétés (1881)
  • Psychologie du socialisme (1896)

Bibliografi

rediger
  • Barrows, Susanna, Distorting mirrors – Visions of the crowd in late 19th century France, New Haven, Conn.: Yale Univ. Press, 1981.
  • Nye, Robert, The origins of crowd psychology – Gustave Le Bon and the crisis of mass democracy in the Third Republic, London: Sage, 1975.
  • Jaap van Ginneken, 'The era of the crowd – Le Bon, psychopathology and suggestion'. Ch. 4 in JvG, Crowds, psychology and politics 1871–1899, New York: Cambridge University Press, 1992.
  • Jaap van Ginneken, 'The lonely hero in French historiography'. Appendix in JvG, Mass movements, Apeldoorn (Neth.): Spinhuis, 2007.
  • Alice Widener: Gustave Le Bon, the Man and His Works. Liberty Press, 1979.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gustave-Le-Bon, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 173628[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 25042[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.persee.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Michael Adas: Machines as the Measure of Men: Science, Technology, and Ideologies of Western Dominance. Cornell University Press, 1990. s. 195.
  9. ^ Alice Widener: Gustave Le Bon, the Man and His Works. Liberty Press, 1979.
  10. ^ Brilliant at Breakfast at blogspot.com
  11. ^ Twelve hours of Anna Freud under a Nazi interrogation lamp at www.thevillager.com
  12. ^ Wagner & Hitler at solomonsmusic.net
  13. ^ Men Behind Hitler – The Führer Appears Arkivert 2. april 2012 hos Wayback Machine. at www.toolan.com
  14. ^ Alex Steiner, "Marxism Without Its Head or Heart", 2007

Eksterne lenker

rediger