Edward Louis James Bernays (født 22. november 1891 i Wien i Østerrike, død 9. mars 1995 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk pionér innen propaganda og markedsføring, kjent som «the father of public relations». Han var født i Wien, men tilbragte mesteparten av sitt liv i New York.[7] Hans mest aktive periode var mellomkrigstiden, men han var aktiv helt ut til 1980-tallet. Hans innflytelse innen reklame og markedsføring merkes mest i USA. I Europa og i Norge er han ikke så velkjent, men blir diskutert til tider for eksempel med BBC dokumentaren «The Century of the Self» fra 2002. Han var nevø til Sigmund Freud, hans mor var Sigmunds søster[8][9]

Edward Bernays
FødtEdward Louis Bernays
22. nov. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien (Østerrike-Ungarn)
Død9. mars 1995[1][5][3][4]Rediger på Wikidata (103 år)
Cambridge (USA)
BeskjeftigelsePsykolog, journalist, sakprosaforfatter, public relations scholar Rediger på Wikidata
Utdannet vedCornell University
DeWitt Clinton High School
Cornell University College of Agriculture and Life Sciences
EktefelleDoris Fleischman (1922–)[6]
FarEli Bernays[6]
MorAnna Freud Bernays[6]
SøskenJudith Bernays[6]
Lucia Bernays[6]
Hella Freud Bernays[6]
Martha Bernays[6]
BarnAnne Bernays
Doris Bernays
NasjonalitetUSA (1892–)
Østerrike-Ungarn

Grunnideer rediger

 
Edward Bernays er nummer 3 fra venstre, her tilstede under åpningen av Operatic Liberty Loan Offices 5. juni 1917.

Han kalte sitt virke «the engineering of consent» og hans jobb «Public Relations counselor». To begreper han var opphavsmann til. Hans interesse for dette blomstret under første verdenskrig. Han jobbet da for det amerikanske «Committee on Public Information», det amerikanske propagandakontoret. Det var særlig hvordan propagandakontoret klarte å forandre folks meninger i stor skala som imponerte han. Spesielt hvordan ideen om at Amerika måtte entre krigen for å gjøre verden trygg for demokratiet ble en allmenn oppfatning.[10]

Bernays refererte ofte til massepsykologiteoriene til Gustav Le Bon og Gustav Trotter, sammen med Freud når han skulle gjøre rede for sine ideer. De mente at grupper av mennesker var påvirket av følelser og impulser som ikke lar seg forklare i et individperspektiv. Disse følelsene og impulsene kunne da benyttes til å rettlede og kontrollere massene, gjerne uten at de selv visste det. Ikke bare var dette noe man kunne gjøre, men noe man måtte gjøre. Ellers ville demokratiet bli styrt av mobben.[11]

Teknikker og kampanjer rediger

Bernays var aktiv i mange år og var en del av flere kampanjer innen markedsføring og propaganda. I disse var en av de første til å benytte seg av teknikker som i dag blir sett på som grunnleggende innen faget.

Et godt eksempel er hans bruk av autoritetspersoner eller opinionsledere. Som da han ble kontaktet av The Beech-Nut Packing Company på 1920-tallet. De ønsket å øke salget av bacon i USA. På det tidspunktet spiste de fleste amerikanere en lett frokost. Han kontaktet derfor en lege og spurte han om det kunne være fordelaktig for amerikanere å spise en tyngre frokost. Legen sa seg enig i det og kontaktet deretter 5000 andre leger for å spørre om det samme. Med anbefalingen fra flere leger kunne Bernays utforme en kampanje som oppfordret amerikanere til å spise egg og bacon til frokost.[12] Han var også ansvarlig for flere kampanjer som bidro til å gjøre det sosialt akseptabelt for kvinner å røyke sigaretter. Han arrangerte blant annet et event under New Yorks påskeparade i 1929. Bak kulissene fikk han arrangert det slik at til og med feministen Ruth Hale proklamerte det en bastion for kjønnstabuer. Når flere kvinner tente opp sine «torches of freedom» under paraden knyttet Bernays bildet av den frigjørende flapperen til sigaretten.[11]

Ettermæle rediger

Bernays ettermæle er i stor grad et resultat av at han aktiv reklamerte for seg selv. Dette har gjort hans navn godt kjent selv utenfor markedsføringsbransjen. Likevel er han også en omstridt person innen sitt eget fagfelt. Hans introduksjon av psykologi og massepsykologi bestrides ikke. Det som derimot bestrides er om han fortjente tittelen som «the father of public relations». Hans arbeid for å gjøre seg selv kjent kan hevdes å ha overskygget andre viktige personer.

Bernays er og var en omstridt person også i kraft av hans tankesett. Selv om han tidligere i karrieren var meget opptatt av forbrukerens frigjøring. Så har hans ideer også blitt beskyldt for å være elitistiske. Han på sin side hevdet at en informert forbruker og borger alltid vil være en bedre forbruker og borger. Selv om den informasjonen av enkelte blir sett på som påvirkning.[13]

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-L-Bernays, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7168[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, oppført som Edward L. Bernays, Babelio forfatter-ID 169252[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vd708z, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Edward Bernays, 'Father of Public Relations' And Leader in Opinion Making, Dies at 103». www.nytimes.com. Besøkt 9. mai 2016. 
  8. ^ Loewenstein, Sophie Freud (september 1980). «Freud und Sein Vater (Freud and His Father)». Family Process. 3. 19: 307–311. ISSN 0014-7370. doi:10.1111/j.1545-5300.1980.307_1.x. Besøkt 8. februar 2021. 
  9. ^ «Edward Bernays | American publicist». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 8. februar 2021. 
  10. ^ Edward (høsten 1971). «Bernays». The Business History Review, Vol. 45, No. 3: 296–316. 
  11. ^ a b «Propaganda by Edward Bernays (1928)». www.historyisaweapon.com. Besøkt 9. mai 2016. 
  12. ^ «How Bacon and Eggs Became the American Breakfast». The American Table (engelsk). 19. juli 2012. Arkivert fra originalen 24. april 2016. Besøkt 9. mai 2016. 
  13. ^ «The Career, Times, and Legacy of Edward L. Bernays». www.academia.edu. Besøkt 9. mai 2016. 

Eksterne lenker rediger