Gustav Seyffarth (født 13. juli 1796 i Uebigau i Kurfyrstedømmet Sachsen, død 17. november 1885 i New York) var en tysk arkeolog og egyptolog, sønn av teologen Traugott August Seyffarth.[6]

Gustav Seyffarth
Født13. juli 1796[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Uebigau[4]
Uebigau-Wahrenbrück (Kurfyrstedømmet Sachsen)[3]
Død17. nov. 1885[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (89 år)
Manhattan[5][3][4]
BeskjeftigelseEgyptolog, skribent, arkeolog, universitetslærer, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Leipzig
NasjonalitetKongeriket Sachsen
USA
GravlagtMiddle Village[4]
Medlem avDet saksiske vitenskapsakademiet (18461855) (ordinær medlem)
Det saksiske vitenskapsakademiet (1855–) (korresponderende medlem)
Accademia delle Scienze di Torino (1827–)[3]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Gustav Seyffarth var sønn til den lutherske pastor Traugott August Seyffarth (1762-1831). Han gikk først på menighetsskolene i farens tjenesteområde. I en alder av fjorten år kom han til St. Afra i Meißen ved Dresden. Der perfeksjonerte han sin kunnskap i latin og gresk og dro til universitetet i Leipzig med utmerkede sertifikater. Han immatrikulerte seg for teologi. Etter fire år mottok han sin master- og doktorgrad med spesiell anbefaling til ministeriet. Deretter forberedte han seg på å ta på seg et teologisk professorat. I mellomtiden studerte han orientalske språk.

Karriere i Tyskland og Europa rediger

I 1823 fikk han tillatelse til å holde forelesninger. Da den klassiske filologen Spohn døde i 1824, fikk Seyffarth i oppdrag å fortsette arbeidet med egyptiske hieroglyfer. Da han så på boet, kom han til den konklusjon at Spohns krav burde kontrolleres mot papyrusbeholdningen til europeiske museer. Han mottok et lite stipend fra det saksiske utdanningsministerium for den nødvendige reisen.

Seyffarth ble midlertidig professor i filosofi ved universitetet i Leipzig. Han reiste 1826–1829 i Italia, Sør-Tyskland, Nederland, Frankrike og England, hvor han overalt studerte flittig det han kunne finne av egyptiske fornsaker. I 1829 ble han professor i arkeologi i Leipzig, en post, som han i 1854 plutselig forlot for å utvandre til Amerika.

Karriere i USA rediger

I USA ble han snart professor i kirkehistorie og arkeologi ved Concordia College i Saint Louis, men i 1859 dro han seg tilbake og levde deretter sine siste 26 år i New York.

Seyffarth var ikke tilfreds med Jean-François Champollions tolkning av hieroglyfskriften, som han helt til sin siste tid anså for å være feilaktig. Han framla derimot selv et helt annet dechiffreringssystem, som han forøvrig modifiserte betydelig mer enn en gang. Seyffarth ga seg særlig i kast med innskrifter, som ifølge hans tolkning inneholdt resultater av astronomiske iakttagelser. Ut fra det beregnet han når de aktuelle minnesmerkene ble laget. Hans tolkninger synes å ha vært rene fantasier.

Det samme kan sies om de oversettelser av stykker fra Den egyptiske dødeboken og andre hieroglyfiske tekster, som Seyffarth har framlagt i Theologische Schriften der Aegypten (1855). De vakte likevel en viss oppmerksomhet, da hans såkalte oversettelser syntes å være både vakre og dypsindige. Det utkom etter det blant annet i 1860 ved E.A. Björkman en svensk oversettelse av hans oversettelse av kapittel 1—6 av Dødeboken (Blad ur Menniskoslägtets äldsta Litteratur, 1860).

Seyffarth fikk ikke mange elever; den eneste som søkte å bevise og videreutvikle hans system var jus docendi Maximilian Adolph Uhlemann i Göttingen. Det må allikevel anmerkes at Seyffarth hadde rett i en av påstandene sine, nemlig att den tidligegyptiske skriften i hovedsak var en stavelsesskrift.

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID gustav-seyffarth, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Find a Grave, Find a Grave-ID 117378895, besøkt 26. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Seyffarth, Gustav i Christian Blangstrup, Salmonsens Konversationsleksikon (2. udgave, 1926)

Kilder rediger