Gustav Rasmussen (1895–1953)

dansk diplomat og politiker
Gustav Rasmussen
Født10. august 1895Rediger på Wikidata
OdenseRediger på Wikidata
Død13. september 1953[1]Rediger på Wikidata (58 år)
KøbenhavnRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Rettsviter, faglitterær forfatter, diplomat, ambassadørRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Niels Carl Gustav Magnus Rasmussen (født 10. august 1895 i Odense, død 13. september 1953 i København) var en dansk diplomat og politiker.

Han var utdannet cand.jur. fra 1921, og ble i 1930-årene anerkjent som ekspert på folkerett.[2] Fra 1939 var han dansk legasjonsråd i London. I 1942 sluttet han seg til Det danske råd i samme by. Han var partiløs utenriksminister i Knud Kristensens regjering og i Hans Hedtofts første regjering 1945–1950. At Hedtoft så å si overtok ham fra Kristensen, skyldes hovedsakelig at Socialdemokratiet manglet opplagte kandidater til posten. Hedtofts ønskekandidat, Hartvig Frisch, ødela sine muligheter til å bli utenriksminister, da han sommeren 1945 uttalte at angiverlikvideringene i den siste del av okkupasjonen hadde vært mord.[3] Rasmussen var en sterk tilhenger av transatlantisk samarbeid, og var en pådriver for Danmarks inntreden i NATO i 1949.[4] Han var senere ambassadør i Roma 1951–1953.

ReferanserRediger

  1. ^ Munzinger-Archiv, Munzinger IBA 00000000937, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ «Gustav Rasmussen». Den Store Danske Encyklopædi (dansk). 
  3. ^ Christiansen, Niels Finn (1993). Hartvig Frisch : mennesket og politikeren : en biografi (dansk). København. s. 253–268. ISBN 87-7241-657-2. 
  4. ^ «Gustav Rasmussen». Store norske leksikon (norsk). 


Forgjenger:
 John Christmas Møller 
Danmarks utenriksminister
(1945–1950)
Etterfølger:
 Ole Bjørn Kraft