Åpne hovedmenyen
Gunnar Neels-Hansson
LeifGunnarOlafsønNeels-Hansson.png
Født27. juli 1883
Oslo
Død9. juni 1967 (83 år)
Far Olaf Mørch Hansson
Mor Thora Hansson
Søsken Thorolf Mørch Hansson
Barn Nøste Schwab
Beskjeftigelse Skuespiller
Nasjonalitet Norge


Leif Gunnar Olafsøn Neels-Hansson (født 27. juli 1883 i Kristiania, død 9. juni 1967) var en norsk teatersjef, skuespiller og instruktør.

Han var utdannet styrmann og ingeniør fra Høgskolen i Charlottenburg,[1] og drev etter dette en tid med maleri i London. Først i 1915, da den første verdenskrig tvang ham tilbake til hjemlandet, ble han tilknyttet Stavanger faste scene (i dag Rogaland teater) som instruktør og skuespiller, hvor moren Thora Hansson forøvrig var teatersjef. Da Kringkastingsselskapet A/S flyttet inn i det senere Continental-kvartalet i 1925 hadde Neels-Hansson flyttet til hovedstaden og blitt skuespiller og instruktør ved kabareten Chat Noir, som holdt til i samme bygningskompleks.

Den 28. mars 1926 hørtes han for første gang på radioen med dikt av Nils Collett Vogt og ble raskt programsekretær Thorstein Diesens høyre hånd i teatersaker: instruktør, litterær konsulent, inspisient, dramaturg samt pressekontakt. I november 1926 hadde Neels-Hansson sin instruktørdebut med Henrik Ibsens Hærmendene på Helgeland . I 1927 begynte han å motta fast lønn for arbeidet og var da uoffisielt «teateransvarlig». Neels-Hansson ble ansatt som teatersjef i 1928. Han ble fast ansatt som NRKs teatersjef i 1934. Neels-Hansson forlot NRK i 1943, men ble gjeninnsatt som teatersjef straks etter frigjøringen i 1945 og satt til 1950.

Neels-Hansson skrev også to hørespill som nok mer var litterære montasjer: St. Hans-stemning ved Oslofjorden (1937) og En julekveld med P. Chr. Asbjørnsen (1938, 1941). Sammen med Gustav Berg-Jæger og Alf Rød skrev han manuskriptet til filmen Kjærlighet og vennskap (1941), regissert av Leif Sinding. Den var basert på et skuespill av Peter Egge.

Han var sønn av teatersjefene Thora Hansson (1848–1917) og Olaf Mørch Hansson (1856–1912). Og far til skuespilleren Nøste Schwab (Thora Elisabeth Neels-Hansson (1918–2007) ). Broren Thorolf Mørch Hansson (1881–1952) ble diplomat.

Se Hansson (slekt fra Trondheim)

Oppsetninger (i utvalg)Rediger

  • Hedda Gabler (Henrik Ibsen) (1928)
  • Brand (4. akt) (Henrik Ibsen) (1928)
  • Et dukkehjem (Henrik Ibsen) (1928)
  • Koingsemnerne (Henrik Ibsen) (1930)
  • Kjærlighetens komedie (Henrik Ibsen) (1931)
  • Det gamle spill om Enhver (Hugo von Hoffmanstahl) (1927, 1927, 1928, 1930 og 1935)
  • Markedsaften (Vilhelm Moberg) (1931, 1932, 1934, 1936, 1938, 1947)

EksperimenterRediger

  • November 1934: Neels-Hansson presenterte verdens første «filmhørespill». Det inneholdt deler av lydsporet til det årets mest omtalte film, hentet direkte fra filmfremviseren: Kjærlighetens symfoni med sangeren Grace Moore. Norske skuespillere «dubbet» talescenene, mens kjente operaarier ble fremført av Moore selv.
  • Juni 1940: Louis Kvalstads dramatiske dikt Skuronn, som er en idyllisk-poetisk skildring av en dag i høyslåtten på en trøndersk storgård, ble tatt opp utenfor studio fra en gård på Østlandet.

KilderRediger

  • Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatret 1926-2001, Oslo 2001, s. 24-26, 29, 40, 47-49

ReferanserRediger

  1. ^ OSA, Gunnar Neels-Hansson 80 år i Aftenposten den 25. juni 1963.