Thorolf Mørch Hansson

diplomat

Thorolf Mørch Hansson (18811952) var en norsk diplomat.

Thorolf Mørch Hansson
Født11. apr. 1881[1]Rediger på Wikidata
Christiania[1]
Død24. nov. 1952[2]Rediger på Wikidata (71 år)
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
FarOlaf Mørch Hansson
MorThora Hansson
SøskenGunnar Neels-Hansson
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidder av St. Olavs Orden[2]

Etter å ha tatt examen artium i 1901 tok han Krigsskolens 1. avdeling og ble cand.jur. i 1913.[3] Han startet i Utenriksdepartementet i 1919 og ble postert ved konsulater, først som sekretær og ulønnet visekonsul i Cape Town frem til 1930 da han ble visekonsul ved generalkonsulatet i Reykjavík.[4] I 1932 ble han visekonsul ved konsulatet i Shanghai,[5] der han overtok efter Gisle Johnson (1894–1940) og forøvrig var underlagt den i mange år sittende generalkonsul og chargé d'affaires i Shanghai, Nicolai Aall (1883–1975).[6] I 1935 ble han konstituert som ulønnet konsul ved generalkonsulatet i Cape Town,[7] i 1942 fast konsul, og i 1945 forfremmet til generalkonsul. Han ga seg for aldersgrensen i 1951,[8] og var mottaker av St. Olavs Orden.[9]

Thorolf Mørch Hansson var sønn av teaterdirektør Olaf Mørch Hansson (1856–1912) og skuespiller Thora Elisabeth Neelsen (1848–1917), og bror til skuespilleren Gunnar Neels-Hansson

Se Hansson (slekt fra Trondheim)

Referanser

rediger
  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no, oppført som Thoralf Mørch Hansson[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Haugaland Arbeiderblad, urn.nb.no, utgitt 25. november 1952[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Studenene fra 1901. Biografiske oplysninger samlet ved 25-årsjubileet. s. 120. 
  4. ^ Offisielt i Aftenposten den 20. desember 1929.
  5. ^ Forflytninger i utenriksetaten i Aftenposten den 13. januar 1932.
  6. ^ Foreløbig ingen fare for våre 300 landsmenn i Shanghai i Aftenposten den 1. februar 1932.
  7. ^ Offisielt i Aftenposten den 22. juni 1935.
  8. ^ Konsul Mørch Hansson i Cape Town takker for seg i Aftenposten den 31. mars 1951.
  9. ^ Dødsfall i Aftenposten den 25. november 1952.