Gunnar Haarstad
Gunnar Haarstad (1916–1992) var en norsk jurist og polititjenestemann, medlem av motstandsbevegelsen under andre verdenskrig, og senere leder for Politiets Overvåkningstjeneste i femten år.
| Gunnar Haarstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. nov. 1916[1] | ||
| Død | 13. apr. 1992[1] (75 år) | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Tidlig liv og karriere
redigerHaarstad ble født i Nittedal som sønn av politiserjant Jørgen Haarstad og Agnes Azora Bordoe.[2] Han hadde sportsskyting som en av sine hobbyer og deltok flere ganger i den nasjonale konkurransen Landsskytterstevnet, hvor han vant juniorklassen tre år på rad.[3] I sitt første år som senior oppnådde han en fjerdeplass. Haarstad var også til stede under ISSF Verdensmesterskapet i skyting i Helsingfors i 1937, hvor han deltok i en skytekonkurranse mellom de skandinaviske hovedstedene.[4] Blant hans skolevenner fra videregående skole var Tore Gjelsvik, som tok private skyteundervisning fra Haarstad tidlig i 1940.[3] Etter å ha fullført sin videregående utdanning ved Oslo Katedral Skole i 1936, studerte han juss ved Universitetet i Oslo og ble uteksaminert som cand.jur. i 1941. Hans første jobb var som junioradvokat i Halden kommune.[2] Fra 1942 arbeidet han ved politiet i Oslo.[5] Haarstad giftet seg med Inger Tøger-Lie i 1942.[2]
Motstandsarbeid
redigerUnder den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok Haarstad i den norske kampanjen. Senere deltok han i ulike motstandsaktiviteter, inkludert arbeid for den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU.[2] Han ble arrestert av tyskerne 11. juni 1944 og holdt i Møllergata 19 til 14. februar 1945, da han ble internert i Grini fangeleir frem til krigens slutt.[6]
Etterkrigskarriere
redigerHaarstad deltok som politietterforsker under rettsoppgjøret i Norge etter andre verdenskrig. Fra 1948 ble han nestkommanderende under leder Asbjørn Bryhn ved Politiets Overvåkningstjeneste (POT). Fra 1958 til 1967 var han politimester i Sør-Varanger kommune. Da Bryhn måtte forlate POT i 1967, returnerte Haarstad til Politiets Overvåkningstjeneste som ny leder og ledet tjenesten frem til han gikk av med pensjon i 1982.[2][7] Etter pensjoneringen publiserte han boken I hemmelig tjeneste. Etterretning og overvåkning i krig og fred i 1988. Han døde i Bærum kommune i 1992.[2]
Referanser
rediger- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gunnar_Haarstad[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Eriksen, Knut Einar. «Gunnar Haarstad». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ a b Gjelsvik, Tore (1999). Snart kommer vår dag (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 31–37. ISBN 82-03-22393-1.
- ^ Haarstad, Gunnar (1988). «Studentertid og militærtjeneste». I hemmelig tjeneste (Norwegian). Oslo: Aschehoug. s. 9–14. ISBN 82-03-15751-3.
- ^ Haarstad 1988: pp. 30-31
- ^ Børre R. Giertsen, red. (1946). «17702. Haarstad, Gunnar». Norsk fangeleksikon. Grinifangene (Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 619.
- ^ Henriksen, Petter (red.). «Gunnar Haarstad». Store norske leksikon (Norwegian). Oslo: Kunnskapsforlaget.