Gulnebbglente

distinkt underart av svartglente
Gulnebbglente
Gulnebbglente
Vitenskapelig(e)
navn
:
Milvus migrans aegyptius
Gmelin, 1788
Milvus aegyptius
Norsk(e) navn: gulnebbglente
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Haukefugler
Familie: Haukefamilien
Art: Svartglente
Habitat: fra semi-ørken, gressland og skogkledd savanne, unngår tett skog
Utbredelse: Afrika sør til Kenya

Gulnebbglente (Milvus migrans aegyptius) regnes av noen som en selvstendig art (M. aegyptius) i slekten Milvus, men dette savner i øyeblikket bred aksept. HBW Alive plasserer gulnebbglente som én av sju underarter av svartglente (M. migrans), der M. m. aegyptius riktig nok danner en selvstendig klade sammen med M. m. parasitus.[1] HBW Alive hevder imidlertid at mer forskning er nødvendig for å avklare artsspørsmålet,[2] selv om noen mener at den kvalifiserer til en slik status.[1]

TaksonomiRediger

I den grad gulnebbglente regnes som en selvstendig art, så blir ssp. aegyptius og parasitus synonymiserte. Fugler sør for Uganda/Kenya tilhører som regel underarten parasitus, men det finnes en overgangssone der begge opptrer. Kanskje finnes også hybrider. I den grad parasitus inkluderes i arten, strekker utbredelsen seg over Egypt, Den sørvestre arabiske halvøy og Afrika sør for Sahara.

BiologiRediger

 
Gulnebbglente i flukt

Gulnebbglente holder til i Afrika. Det finnes to underarter, Milvus aegyptius parasitus, med tilhold hovedsakelig sør for Sahara (inkludert Madagaskar), og Milvus aegyptius aegyptius med tilhold i Egypt, de sørvestlige deler av Den arabiske halvøy og sør mot Afrikas horn.

Den har mye til felles med den svartglenten, der det gule nebbet er en klar forskjell. Gulnebbglentens nebb er ikke gult blant ungfugler, og siden Svartglenten migrer til Afrika om vinteren kan disse forveksles.

InndelingRediger

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Thiollay (2018).[3]

Treliste

ReferanserRediger

  1. ^ a b Johnson, J. A., Watson, R. T., & Mindell, D. P. (2005). Prioritizing species conservation: does the Cape Verde kite exist?. Proceedings of the Royal Society of London B: Biological Sciences, 272(1570), 1365-1371. DOI:10.1098/rspb.2005.3098
  2. ^ Orta, J., Marks, J.S., Garcia, E.F.J. & Kirwan, G.M. (2018). Black Kite (Milvus migrans). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52978 on 23 June 2018).
  3. ^ Thiollay, J.M. (2018). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52213 on 23 June 2018).

Eksterne lenkerRediger