Gulbuddin Hekmatyar

afghansk politiker

Gulbuddin Hekmatyar (født 1949[2] i Imam Saheb, Kunduz-provinsen[trenger referanse] i Afghanistan) er en afghansk politiker og opprørsleder, som leder partiet Hezbi Islami. Han var en av lederene for mujaheddin, som kjempet mot Sovjetunionen i den afghansk-sovjetiske krigen.[2] Etter den sovjetiske tilbaketrekningen ble han visepresident og statsminister i Afghanistan. Under den afghanske borgerkrigen på begynnelsen av 1990-tallet stod han bak en rekke angrep på Kabul, som resulterte tusenvis av dødsfall. Angrepene, sammen med at hans menn var kjent for å kaste syre i ansiktet på kvinner som viste ansiktet, ga ham tilnavnet «Slakteren fra Kabul». [3][4][5] Han tilhører den største afghanske klanen Gharzai i kharotai-stammen.

Gulbuddin Hekmatyar
Født1. aug. 1949[1]Rediger på Wikidata (75 år)
Imam Sahib (Kunduz, Nadir Shahs og Zahir Shahs styre)
BeskjeftigelsePolitiker, militær leder Rediger på Wikidata
Embete
  • Afghanistans statsminister Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Kabul
PartiHezb-e Islami Gulbuddin
Hezb-i-Islami
NasjonalitetAfghanistan

Han var blant de første jihadistiske opprørsledere mot sovjetiske okkupasjonsstyrker og en av syv krigsherrer med kommando over betydelige styrker på 1980-tallet.[6] , før han tjente to ganger som statsminister i 1990-årene, etter den sovjetiske tilbaketrekningen. Etter Talibans maktovertakelse i 1996 var han i eksil frem til 2017.[7] Han er gift og har flere barn.

Ghulam Sarwar Nasjer Khan, Kharoti-khanen så på Hektmatyar som en begavet ung mann og sendte ham til en militærskole og videre til Kabul Universitet der han tok ingeniørutdanning i 1968 og fikk kallenavnet «Ingeniør Hekmatyar» blant sine tilhengere. Etter at han reiste tilbake til Kunduz, ble han fengslet av Nasjer i flere dager. Det var Hekmatyars far som ba Nasjer Khan å gjøre dette for å straffe gutten for å ha kommunistiske sympatier. På denne tiden viste Hekmatyar ingen tegn til religiøs fundamentalisme. Han var opptatt av motstandsaktivisme mot datids kongen Zahir Shah Khan, og samtidig fulgte han den religjøse aktivisten Niazi, som hadde dannet en ungmuslimsk gruppe ved Kabuls universitetet i 1960-årene. I 1972 drepte han en maoistisk student etter en politisk konfrontasjon. Han ble funnet skyldig og satt i fengsel for to år. Under Daouds kupp (1973) rømte han fra fengselet til Pakistan, hvor han ble rekruttert til Pakistans etterretningsorganisasjonen.

I Pakistan sluttet han seg til Muslimbrøderenes parti, og etterhvert fulgte flere av hans kolleger ham, blant annet Burhanuddin Rabbani, Ahmed Shah Masoud og Sabghatullah Mudjadidi, som har dansk statsborgerskap. Hekmatyar kalte sitt parti, som ble grunnlagt i 1975, Hezb-i-Islami.[8]

I 1979 forlot Mulavi Younas Khalis Hekmatyar og stiftet sitt eget parti, kjent som Khalis-fraksjonen, med maktbase i Nangarhar.

I løpet av den sovjetiske invasjonen i Afghanistan mottok Hekmatyar milliarder av dollar i militær støtte fra CIA på grunn av krigføringen mot Sovjetunionen.

Etter den sovjetiske tilbaketrekningen fra Afghanistan i 1989 ledet Hekmatyar den sterkeste pashtunske fraksjonen i kampen mot andre fraksjoner innen mujaheddin. Han slo seg sammen med Abdul Rashid Dostums Hezb-i-Junbush. Begge kjempet mot rivalene (Burhanuddin Rabbani og Ahmed Sha Masoud) under borgerkrigen som brøt ut i 1992. Etter svært blodige kamper om Kabul, ble det i mars 1993 inngått en fredsavtale som gjorde Hekmatyar til statsminister, den såkalte Islamabad-avtalen. Regjeringen i Kabul klarte likevel aldri å etablere kontroll over landet, og kampene mellom de forskjellige fraksjonene fortsatte.[9]

På grunn av pulveriseringen av den afghanske maktstrukturen kunne Taliban ta kontroll i 1996. Hekmatyar flyktet til Iran i 1996, der han fortsatte å lede Hezbi Islami-partiet. Etter 11. september 2001 ble Afghanistan invadert av en USA-ledet koalisjon som fjernet Taliban fra makten. Etter Bonn-konferansen ble Hamid Karzai midlertidig leder i landet og senere valgt president. Hekmatyr gikk deretter til kamp mot regjeringen i Kabul og koalisjonen som okkuperte Afghanistan. I 2003 oppfordret han til jihad mot de utenlandske styrkene.[10] Angrepene varte frem til en fredsavtale ble signert med de afghanske myndighetene i 2016.[11]

10. februar 2002 ble alle avdelinger av Hezbi Islami i Iran blitt stengt og Hekmatyar ble utvist fra Iran. Hvor han reiste hen, er ukjent. 11. mars lovet Hekmatyar støtte til Hamid Karzai gjennom sin nestleder, Qutbuddin Hilal. Hekmatyar støttet også kongens tilbakekomst.

USA anklaget ham for å oppmuntre taliban til å gjenoppstå og kjempe mot USA inntil 2008. Han er også anklaget for å tilby belønninger til dem som dreper amerikanske soldater. Han er blitt utpekt som krigsforbryter av medlemmer av den amerikanskstøttede Nordaliansen. Han er også mistenkt for å stå bak et attentatforsøk på Karzai 5. september 2002 som drepte et dusin mennesker.

Noen rapporter har lokalisert ham i Tunisia, men i mai 2002 hevdet USA at CIA-styrte predator-drone angrep Hekmatyar nær Kabul og drepte noen av hans tilhengere, men ikke traff ham.

25. desember 2002 kom nyheten om at amerikanske etterretningsorganisasjoner hadde oppdaget at Hekmatyar forsøkte å slutte seg til al-Qaida. Ifølge nyhetene sa han at han sto til deres disposisjon. Men i en video sluppet av Hekmatyar 1. september 2003 benektet han at han var gått i allianse med taliban eller al-Qaida, men lovpriste angrep mot USA og internasjonale styrker.

I oktober 2003 erklærte han våpenhvile med lokale kommandører i Jalalabad, Kunar, Logar og Sarobi, og erklærte samtidig at de bare skulle bekjempe utlendinger. Senere samme måned (31. oktober) holdt Hekmatyar og Burhanuddin Rabbani samtaler i Badakhstan.

Hekmatyar ble i august 2021 en del av samordningsrådet, et organ som skulle håndtere overføringen av makt i etterkant av Talibans maktoverakelse i Afghanistan.[12]

Referanser

rediger
  1. ^ FNs sikkerhetsråd, «Security Council ISIL (Da’esh) and Al-Qaida Sanctions Committee Removes One Entry from Its Sanctions List», verkets språk flere språk, utgitt 3. februar 2017, besøkt 24. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Gulbuddin Hekmatyar | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). 7. mai 2020. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ «Hekmatyar returns to Kabul after 20 years in hiding». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 24. august 2021. 
  4. ^ «Afghan warlord Hekmatyar returns to Kabul after peace deal». BBC News (på engelsk). 4. mai 2017. Besøkt 24. august 2021. 
  5. ^ NRK (22. september 2016). «Afghanistan inngår fredsavtale med «Slakteren i Kabul»». NRK. Besøkt 24. august 2021. 
  6. ^ «Afghan warlord Hekmatyar returns to Kabul after peace deal». BBC News (på engelsk). 4. mai 2017. Besøkt 25. august 2021. 
  7. ^ «Hekmatyar returns to Kabul after 20 years in hiding». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 24. august 2021. 
  8. ^ NRK (22. september 2016). «Afghanistan inngår fredsavtale med «Slakteren i Kabul»». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  9. ^ Johannessen, Bjørn (18. mars 2019). «Afghanistans historie». Store norske leksikon. Besøkt 25. august 2021. 
  10. ^ «Hekmatyar calls for jihad». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 25. august 2021. 
  11. ^ NRK (22. september 2016). «Afghanistan inngår fredsavtale med «Slakteren i Kabul»». NRK. Besøkt 25. august 2021. 
  12. ^ NTB-Ritzau-AP, (NTB) (15. august 2021). «Taliban klar til å erklære islamsk emirat». adressa.no. Arkivert fra originalen 25. august 2021. Besøkt 25. august 2021.