Åpne hovedmenyen

Ghibellinerne og guelferne

(Omdirigert fra Guelfi)

Ghibellinerne og guelferne (italiensk: Guelfi og Ghibellini; tysk: Waiblingen og Welf) var navnet på to partier som kjempet om makten i Nord- og Sentral-Italia1100- og 1200-tallet. Ghibellinerne støttet keiseren av Det tysk-romerske riket, mens guelferne støttet paven og Kirkestaten.

Welf var en tysk adelsslekt som var hertuger i Bayern, og en av de mest kjente welferne er Henrik Løve. Guelferne eller Guelfi hadde sitt opphav i Waiblingen. Under et slag i Weinsberg i 1140 mellom disse to skal guelferne ha brukt «Welf» som kamprop, mens styrken fra Waiblingen brukte sitt navn som kamprop. Da Fredrik Barbarossa gikk inn i Italia for å styrke makten sin der ble tilhengerne hans kalt ghibellini på italiensk, mens den andre siden ble guelfi.

Tendensen var at guelferne kom fra rike handelsfamilier, mens ghibellinerne kom fra jordbruksområdene. I områdene der de lokale interessene var truet av keiseren støttet de guelferne, mens områdene der paven var den største trusselen støttet de ghibellinerne. I tillegg var det ofte slik at de mindre byene støttet ghibellinerne dersom en større by i nærheten støttet guelferne. Navnene ghibellinere og guelfere ble derimot ikke brukt i stor grad mens stridighetene pågikk, og oppstod først omkring 1250 i Toscana (der striden hadde sitt opphav). Striden var mest intens i områdene omkring Firenze.

Guelferne slo til slutt ghibellinerne i 1289 i Campaldino og Caprona, og begynte så å kjempe mot seg selv. I 1300 var guelferne i Firenze delt inn i svarte guelfere og hvite guelfere. De svarte fortsatte å støtte paven, mens de hvite var i mot. Dante støttet de hvite guelferne og reiste i eksil da de svarte guelfaerne tok over makten i Firenze.

Fordelingen i de største italienske byeneRediger