Henrik VII av Det tysk-romerske rike

Henrik VII av Luxemburg (født ca. 1275 i Valenciennes i dagens Frankrike, død 24. august 1313 i Buonconvento i dagens Italia) var en tysk-romersk keiser.

Henrik VII av Det tysk-romerske rike
Født		ca. 12. juli 1275 Valenciennes
Død		24. august 1313 (38 år) Buonconvento
Gravlagt		Piazza del Duomo
Ektefelle		Margarete von Brabant (1292–)
Far		Henry VI, Count of Luxembourg
Mor		Béatrice d’Avesnes
Søsken		Markéta Lucemburská, Balduin von Luxemburg, Walram of Luxembourg
Barn		Johan av Böhmen, Maria av Luxemburg, Beatrice of Luxembourg
Våpenskjold
Henrik VII av Det tysk-romerske rike på Commons

Henrik var sønn av greve Henrik III av Lützelburg og Beatrix av Avesnes. I 1308 ble Henrik valgt til konge i Tyskland med støtte av erkebiskopene i Mainz og Trier. I Tyskland vant han støtte hos de tyske landsherrene, i Böhmen derimot ble Henrik av Kärnten valgt til konge. Ved giftermål ervervet han allikevel Böhmen til sin sønn Johan, som vant allmenn tilslutning som tronfølger. Henrik VII forsøkte nå trygge stillingen i forhold til Frankrike, og gjorde dette ved å avstå Arelat og Lyon, hvorpå han dro ned til Italia. Hensynet til Frankrike og Napoli hindret ham fra å støtte det ghibellinske partiet ved ankomsten, men etter keiserkroningen i 1312 valgte han allikevel å ta klart stilling for disse, og førte sine tropper mot Napoli, men ble syk og døde i 1313.

Kilder

• Svensk Uppslagsbok, Malmö 1933

Forgjenger:  Albrecht I

Tysk-romersk keiser (1308–1313)

Etterfølger:  Ludvig IV