Gruk
Gruk er en type kort og aforistisk dikt, av den danske poeten og vitenskapsmannen Piet Hein. De nesten 10 000 gruk'ene er kommet i opplag på minst halvannen million og oversatt til flere enn 20 språk. Piet Hein gjendiktet dem selv på engelsk.[1]
Ordet «gruk» sies være en sammentrekning av grin («latter») og suk («sukk»).[1] Dette ble dementert av Hein selv som sa at han hadde tatt ordet rett ut av luften.
Et karakteristisk gruk er kortfattet, konsist og nøyaktig formulert, med finurlig rim, og inneholder et element av ironi, paradoks eller satire. De mest konsentrerte ligner på japanske haiku-dikt.
De første gruk'ene ble publisert under signaturen Kumbel Kumbel i avisen Politiken kort etter at Nazityskland okkuperte Danmark 9. april 1940. Disse var ment å oppmuntre danskene til å holde motet oppe under okkupasjonen, og inneholdt en kodet, subversiv oppmuntring til passiv motstand. Ett av de første og mest kjente gruk var «Lillekat» med undertittelen «Samtale på vejen, 1940», om den lille kat på vejen, der sgu var sin egen, et bilde på Danmark under den tyske okkupasjonen.[2]
Gruk'ene spenner fra hverdagslige iakttakelser til evighetens perspektiv, hvor øyeblikket er som et liv. I tillegg var Hein skarp iblant, som i isme-kommentaren, oversatt:
- Du som vil frelse verden
- og vil allting gjøre vel -
- Du skal starte i dens midte,
- Den begynner med deg selv.
- Skolen
- I skolen terper man de små tabeller.
- I livet lær' man at de ikke gjelder.[4]
Referanser rediger
- ^ a b https://denstoredanske.lex.dk/Piet_Hein
- ^ https://dansklitteraturshistorie.lex.dk/Gruk
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2020. Besøkt 29. august 2020.
- ^ https://www.kristeligt-dagblad.dk/liv-sj%C3%A6l/folkeskolen-har-formet-os-gennem-200-%C3%A5r