Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. Et haikudikt består av 17 mora, en fonetisk betegnelse som vagt tilsvarer stavelser. Første linje har 5 mora, andre linje har 7 mora, og tredje linje har 5 mora.

Haiku på ei støtte ved buddhisttempelet Horyuji i Naraprefekturet i Japan.

Tradisjonelle haiku er ofte knyttet til naturen, og skal inneholde et kigo, som er det ordet i haiku som setter diktet inn i en spesiell årstid. Et haikudikt skal foregå i nåtid, og det skrives ikke på rim. Japanske haiku skrives på én linje, mens vestlige haiku som regel skrives over tre linjer.

Haiku fortsetter å være en meget populær diktform i Japan. Formen har også inspirert mange europeiske og amerikanske diktere opp gjennom litteraturhistorien, for eksempel Ezra Pound og den amerikanske beat-generasjonen[1], samt noen norske poeter.

Historie rediger

Haiku er utviklet ut av en eldre diktform, waka, en diktform på 5 linjer med 31 mora, fordelt etter mønsteret 5-7-5-7-7. Betegnelsen haikai ble først brukt om et humoristisk waka, og senere om de tre første linjene i en humoristisk waka.

De første diktene på den tradisjonelle formen var ofte en hokku, et åpningsvers til et lengre dikt som ble kalt haikai. Først på 1890-tallet ble det vanlige med frittstående dikt med samme form som hokku, og disse ble kalt haiku. I dag brukes betegnelsene haiku og haikai om hverandre.

Eksempel rediger

古池や蛙飛込む水の音 
Furu ike ya kawazu tobikomu mizu no oto
Gammal dam
Ein frosk hoppar
Lyden av vatnet

Samlinger av haikudikt rediger

Referanser rediger

  1. ^ Lothe, Jakob (2007). Litteraturvitenskapelig Leksikon. Kunnskapsforlaget. s. 82. ISBN 9788257317140.