Groruddalssatsingen

økonomisk satsing

Groruddalssatsingen er den største økonomiske satsingen på et byløft i Norge i nyere tid. Satsingen berører fire bydeler innenfor Oslo øst (Alna, Bjerke, Grorud og Stovner), som til sammen huser over en femtedel av Oslos befolkning. Til sammenligning utgjør det et større innbyggertall enn hele Stavanger.

Groruddalen sett fra Kolsås i vest.

Satsingen er et samarbeid mellom Regjeringen og Oslo kommune. I prosjektet samarbeider 17 statlige og 18 kommunale aktører. Miljøverndepartementet koordinerer statens arbeid, mens Plankontoret for Groruddalen (prosjektkontor i Byrådsavdeling for byutvikling) koordinerer arbeidet mellom stat og kommune og internt i kommunen.

Utbyggingen av Groruddalen på 1950- og 1960-tallet ble fremstilt som et strålende fremskritt, langt unna bykjernens mørke bakgårder og utedo. Et tiår senere ble det tydelig at særlig høyblokkene skapte «et miljø som la forholdene til rette for passivitet, hærverk og nederlag».[1] «Stovnerrapporten» kom i 1975, da det bodde nærmere en million barn under 15 år i Norge. Rapporten fant at mange opp til 11-12-årsalderen ikke kjente ukedagenes eller årstidenes navn, eller navnet på sin tommelfinger. De var uvitende om når de var født og hadde få begreper om hvor de bodde. Mange viste liten evne til å lære å lese, skrive og regne, og måtte påregnes å bli noe bortimot analfabeter. Deres vansker virket «upåvirkelige» av behandlingsmetoder. Problemet ble satt i sammenheng med oppvekstmiljøet, der det var dårlig kontakt mellom hjemmet og lekestedet, kombinert med et ensformig utendørsareal som lå åpent for vær og vind. Det var få lekeplasser, og leken ble nedbrytende, i retning hærverk.[2]

I årene 200716 skulle over en milliard kroner (minimum 100 millioner kroner per år) brukes på tiltak for å bedre beboernes livskvalitet og levekår.[3] Groruddalssatsingen skal gi synlig miljøopprustning, styrke innbyggernes stolthet og identitet, øke livskvaliteten og totalt sett forbedre levekårene i Groruddalen. Beboere, organisasjoner, borettslag, næringsliv, bydeler og andre offentlige institusjoner er trukket inn i samarbeidet. over 200 tiltak og prosjekter skal ha kommet i stand.

Pr 2024 kalles satsingen «Groruddalssatsingen 2017-26». Formålet er uendret.[4] I 1021 ble det foretatt en midtveis-evaluering.[5]

Arbeidsoppgavene i den statlige og kommunale innsatsen er delt inn i fire programområder. På grunnlag av forslag fra blant annet bydelsutvalg, etater og beboere vedtas det hvert år handlingsplaner for hvert programområde. Her går det fram hva stat, kommune og bydeler skal arbeide med i året som kommer. Ett ansvarlig departement og én byrådsavdeling har det øverste ansvaret for hvert av de fire programmene.

Groruddalssatsingen er organisert i følgende fire programområder:

  1. Miljøvennlig transport i Groruddalen (Samferdselsdepartementet og Byrådsavdeling for miljø og samferdsel)
  2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø (Miljøverndepartementet og Byrådsavdeling for miljø og samferdsel)
  3. Bolig-, by- og stedsutvikling (Kommunal- og regionaldepartementet og Byrådsavdeling for byutvikling)
  4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering (Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester).

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger