Grønlands nasjonalpark

nasjonalpark på Grønland, verdens største og nordligste nasjonalpark

Grønlands nasjonalpark (offisielt Nationalparken i Nord- og Østgrønland[2]) ble opprettet i 1974 og omfatter et areal på 972 000 km², noe som tilsvarer hele den nordøstlige delen av Grønland nord for Ittoqqortoormiit (dansk Scoresbysund).

Grønlands nasjonalpark
LandDanmark
OmrådeGrønlands flagg Grønland
Areal972 000 km²
Opprettet22. mai 1974
1974[1]
Kart
Grønlands nasjonalpark
77°N 31°V

Beliggenhet rediger

Nasjonalparken strekker seg fra Knud Rasmussens land i nord til Mestersvig i øst og er verdens største, med et areal på 972 000 km². Kyststrekningen alene er 18 000 km lang. Reservatet inkluderer både de høyeste områdene av den nordlige halvkules største iskappe og verdens nordligste landområder med tilgrensende isdekkede havområder, der forskjellige inuittkulturer gjennom tusener av år har kunnet opprettholde livet på grunnlag av de arktiske dyreartene.

Parken har store utviklingsmuligheter for økologisk turisme, samt forskning på og utnyttelse av mulige råstoffkilder.

Natur rediger

 
Kalkklippeformasjon langs vestsiden av Zackenbergelva
 
Måling av klimasvingninger ved Zackenberg

Hele Grønlands flora og fauna er representert i nasjonalparken, som for det meste består av tundra og ufruktbar arktisk ørken med et vegetasjonsdekke som bestående av tundravier (Salix arctica), dvergbjørk (Betula nana) og krekling (Emptetrum sp.) med videre, samt kyst- og myrvegetasjon, gress- og lyngheilandskap, og ferskvannsområder.

Parken har et variert fugleliv og store bestander av isbjørn (Ursus maritimus), hvalross (Odobenus rosmarus), ulike seler, grønlandskaribu (Rangifer tarandus groenlandicus), moskusfe (Ovibos moschatus) og en stigende bestand av arktisk ulv (Canis lupus arctos), samt mindre dyr som fjellrev (Alopex lagopus), røyskatt (Mustela erminea) og polarhare (Lepus arcticus).

Befolkning og bosetting rediger

Kun fangerne fra Ittoqqortormiit har fri adgang til nasjonalparken, men mange vitenskapelige undersøkelser og ekspedisjoner er hvert år i området for å forske i sporene fra fortidens bosettinger langs kysten.

Kun 35 mennesker bor fast i de fem bosetningene som finnes i området.

Daneborg rediger

Daneborg er hovedkvarter for Sirius-patruljen. Deres viktigste oppgave er å håndheve Danmarks suverenitet, og som politimyndighet å føre kontroll med ekspedisjoner og fredningsbestemmelser i nasjonalparken, samt å overvåke operasjonsområdet.

Zackenberg rediger

Zackenberg er en vitenskapelig forskningsstasjon som ble etablert ved Young Sund i 1997, 22 km fra Daneborg. Stasjonen ligger i en høyarktisk klimasone, som reagerer tidligere enn andre klimasoner på endringer i det globale været. Forskningsstasjonens viktigste oppgave er derfor å undersøke og måle eventuelle klimasvingninger. Siden opprettelsen har Zackenberg kun vært drevet som feltstasjon om sommeren, men nå er den i drift som helårsstasjon.

Danmarkshavn vejrstation rediger

Danmarkshavn vejrstation er bygd der Danmark-ekspedisjonen i 1906-1908 hadde basestasjon. Hovedoppgaven for personalet er 2 ganger i døgnet å sende opp en ballong med måleinstrumenter. Værstasjonen har automatiske følere for mange parametre, bl.a. Vindhastighet, vindretning, lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk, skyhøyde og skymengde. Observasjoner fra stasjonen vises på DMIs hjemmeside.[3]

Station Nord rediger

Station Nord ligger i det nordøstlige Grønland og er Forsvarets nordligst beliggende tjenestested. Stasjonen har primært til oppgave å holde landingsbanen åpen hele året. Stasjonen ble anlagt i perioden 1952-1956 som en vær- og telestasjon med landingsbane. Formålet med plasseringen i Nordøstgrønland var dels å innhente værdata for å gjøre værvarsler for Thule Air Base mer nøyaktige, dels å tjene som alternativ landingsplass for amerikanske fly stasjonert på Thule Air Base. Senere er den også tatt i bruk for sivile fly på polarrutene. Landingsbanen er gjennom tidens løp blitt forkortet til nåværende 1 700 m. Alle etterfølgende forsyningsflyvninger til Station Nord er siden den første flyvingen i 1974 blitt kalt "Brilliant Ice".

Mestersvig rediger

Forsvarets Vagt Mestersvig består rent fysisk av to personer, som organisatorisk tilhører Sledepatruljen "Sirius". Forsvarets Vagt Mestersvig har siden opprettelsen i 1988 hatt til oppgave å føre tilsyn med området. Forsvarets Vagt Mestersvig utfører i forbindelse med tilsynet også begrenset støtte til den vitenskapelige forskningen, primært i form av kontroll med ekspedisjoner i kraft av tillagt politimyndighet. Forsvarsministeriet har besluttet å legge ned forsvarets vagt i Mestersvig 2007. Grønlands hjemmestyre mener at det er ønskelig med en fortsatt drift av landingsbanen i Mestersvig. Grønlands hjemmestyre og Forsvarsministeriet undersøker mulige løsninger for perioden etter medio 2007.

Turisme rediger

Reservatet skiller seg fra lignende reservater ved at det kreves innreise- og oppholdstillatelse fra Dansk Polarcenter. Bortsett fra personalet på et par værstasjoner og Sirius-patruljen er området ubebodd. Kun fangerne fra Ittoqqortormiit har fri adgang til jakt i reservatet. Det foretas mange vitenskapelige undersøkelser og ekspedisjoner i området, blant annet på grunn av alle sporene fra fortidens bosettinger langs kysten og det at nesten hele Grønlands flora og fauna er representert i reservatet.

Vinteren er lang og havet er frosset til is ni av årets måneder. Ittoqqortoormiit er et velegnet utgangspunkt for turistturer og ekspedisjoner med kajakk, båt eller hundeslede til reservatet.

Referanser rediger

  1. ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Nationalparken i Nord- og Østgrønland | lex.dk». Den Store Danske (dansk). Besøkt 25. september 2021. 
  3. ^ Danmarks Meteorologiske Institut Arkivert 29. mai 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger