Gröna förbundet

Gröna förbundet (finsk: Vihreä liitto, Vihr.) er et politisk parti i Finland. Det er medlem av Det europeiske grønne partiet.

Gröna förbundet
Vihreä Liitto Logo.svg
Vihreiden vaaliteltta Isolla Roballa.jpg
Offisielt navnVihreä liitto r.p., Gröna förbundet r.p., Ruona lihttu r.b.
Stiftet28. februar 1987
LandFinland
HovedkontorBortre Tölö (Mannerheimintie 15b A 4.krs, 00260 Helsinki)
StyrelederVille Niinistö (11. juni 2011; 17. juni 2017)
Medlem avGlobale grønne organisasjoner, Det europeiske grønne partiet, De europeiske grønne/Den europeiske frie allianseRediger på Wikidata
IdeologiGrønn liberalisme, kulturliberalisme, proeuropeisk
Medlemmer8 034 (2013)[1]
Nettstedhttps://www.vihreat.fi/ (finsk), https://www.degrona.fi/ (svensk), https://www.greens.fi/ (engelsk)

Gröna förbundet ble dannet den 28. februar 1987. Til å begynne med fungerte Gröna förbundet som en forening, men allerede året etter, i 1988, ble det registrert som et parti. Partiet har sine røtter i den grønne bevegelsen fra 1980-tallet. I det finske riksdagsvalget i 2007 fikk partiet 8,5 % av stemmene og 15 parlamentarikere.

Partiet er mest populært i de store byene og deres nabokommuner. Partiet fikk for eksempel 20,1 % av stemmene i Helsingfors ved riksdagsvalget i 2007, men bare 3,2 % i Lapplands län.

Partiet hadde framgang inntil riksdagsvalget 1995. Til tross for motgangen deltok partiet i Paavo Lipponens første regjering og Pekka Haavisto ble en av de første grønne statsråder i Europa. I riksdagsvalget i 1999 økte partiet med to plasser, og fortsatte i Paavo Lipponens andre regjering med to statsråder, Osmo Soininvaara og Satu Hassi. Etter at Riksdagen godkjente utbygging av et femte kjernekraftverk, trakk Gröna förbundet seg fra regjeringen. I riksdagsvalget i 2003 fortsatte veksten, og partiet fikk 14 riksdagsmedlemmer, men fortsatte i opposisjon. I riksdagsvalget i 2007 fikk partiet 15 riksdagsmedlemmer og inngikk i Matti Vanhanens andre regjering, som ble fulgt av regjeringen Kiviniemi. I riksdagsvalget i 2011 fikk partiet en tilbakegang, men fortsatte i regjeringen Katainen og i regjeringen Stub i 2014. Fra 2015 til 2019 var partiet i opposisjon. I 2019 var partiet med i Antti Rinnes regjering, og fra desember 2019 er partiet med i Sanna Marins regjering.

Oppslutning ved valgRediger

Riksdagen
År Mandater Antall stemmer
(1983)
 2
43 754 1,47 %
1987
 4
 2 
115 988 4,03 %
1991
 10
 6 
185 894 6,82 %
1995
 9
 1 
181 198 6,52 %
1999
 11
 2 
194 846 7,27 %
2003
 14
 3 
223 564 8,01 %
2007
 15
 1 
234 429 8,46 %
2011
 10
 5 
213 172 7,25 %
2015
 15
 5 
253 102 8,53 %
2019
 20
 5 
354 194 11,5 %
Kommunestyrene
År Representanter Antall stemmer
(1984) 101 76 441 2,83 %
1988 94 61 581 2,34 %
1992 343 184 787 6,94 %
1996 291 149 334 6,28 %
2000 338 171 707 7,72 %
2004 314 175 933 7,37 %
2008 370 227 999 8,94 %
2012 323 213 100 8,55 %
2017 536 465 167 12,4 %
Europaparlamentet
År Representanter Antall stemmer
1996
 1
170 670 7,59 %
1999
 2
 1 
166 786 13,43 %
2004
 1
 1 
172 844 10,43 %
2009
 2
 1 
206 439 12,40 %
2014
 1
 1 
161 263 9,33 %
2019
 2
 1 
292 512 16,0 %
Presidentembedet
År Kandidat Antall stemmer
1. valgomgang
Antall stemmer
2. valgomgang
2000 Heidi Hautala 100 740 3,3 %
2006 Heidi Hautala 105 248 3,49 %
2012 Pekka Haavisto 574 275 18,76 % 1 077 425 37,41 %
2018 Pekka Haavisto 370 823 12,4 %

Eksterne lenkerRediger


 Denne partirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  1. ^ «Eduskuntapuolueisiin kuuluu 300 000 suomalaista – vain pikkupuolueet kasvavat». Turun Sanomat. 15. april 2013. Besøkt 9. august 2013.