Gråbjørk (Betula populifolia) er et løvfellende tre som vokser i østlige Nord-Amerika.

Gråbjørk
Gråbjørk i Pennsylvania
Nomenklatur
Betula populifolia
Marshall
Populærnavn
gråbjørk
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenbøkeordenen
Familiebjørkefamilien
Slektbjørk
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Det blir opptil 10 m høyt og har som regel flere stammer. Barken er lysegrå og skaller ikke av. Den har mørke, horisontale korkporer og mørke, trekantede merker der greiner har falt av. Kvistene har rødbrun bark med hvite korkporer. Bladene er bredt eggformede, trekantede eller rombiske; de er dobbelt sagtannede, 3–10 cm lange og 3–8 cm brede.

Arten er sambu med adskilte hann- og hunnrakler på samme tre. Blomstringstida er i april–mai. Hannraklene er 5–8 cm lange og hengende, mens hunnraklene er 1–2,5 cm lange og opprette eller nesten hengende. Frøene har vinger og spres med vinden seint på høsten og om vinteren.

Utbredelsen strekker seg fra vestover fra Nova Scotia til sørlige Ontario og sørover til New Jersey, New York og Pennsylvania. Isolerte bestander finnes i nordlige Ohio, Virginia og vestlige Nord-Carolina.

Gråbjørk er en pionerplante som gror fram der skogen er fjernet på grunn av hogst eller brann, og på forlatt dyrket mark. Andre trær overtar etter hvert og danner klimaksvegetasjon. Gråbjørk kan vokse sammen med amerikaosp, Populus grandidentata, balsamedelgran, rødlønn, weymouthfuru, kanadahemlokk, sukkerlønn, amerikabøk, gulbjørk, rødgran, papirbjørk, svartask, kvitalm, virginiaeiner og atlantersypress. I undervegetasjonen finnes blant annet Viburnum lantanoides, bærlyng og virginiatrollhassel.

Bever og trepiggsvin eter barken og veden til gråbjørk. Kanadasevjespett drikker sevjen, og spurvefugler som stripesisik og amerikameis eter frøene. Kragejerpe eter hannrakler og knopper. Kvistene er viktig vinterføde for snøskohare, hvithalehjort og elg.

Trevirket er ganske svakt, men er blitt brukt til å lage klesklyper, tannpirkere og andre tregjenstander. Gråbjørk har liten økonomisk betydning på grunn av begrenset utbredelse og små dimensjoner på virket. Veden egner seg godt til fyring.

Galleri rediger

Litteratur rediger

  • «Betula populifolia». Flora of North America. Besøkt 29. juli 2019. 
  • «Gray Birch». Illinois Wildflowers. Besøkt 29. juli 2019. 
  • M. Coladonato (1992). «Betula populifolia». Fire Effects Information System, [Online]. U.S. Department of Agriculture, Forest Service, Rocky Mountain Research Station, Fire Sciences Laboratory. Besøkt 29. juli 2019. 

Eksterne lenker rediger