Gråøya

øy ved Åros i Asker kommune

Gråøya, opprinnelig Gróøya, er en øy og et naturreservat i Asker kommune. Den ligger mot sør i Indre Oslofjord, mellom ÅrosHurumlandet og Håøya, 25 km sørvest for Oslo. Øya er om lag to km lang og en halv km bred, med et areal på 0,73 km². Øya har tett skog og bratt terreng, med fine svaberg på sydenden. Her ankrer båtfolk sommerstid.

Gråøya
Geografi
PlasseringIndre Oslofjord
Areal 0,73 km²[1]
Lengde 2 kilometer[1]
Bredde 0,5 kilometer[1]
Administrasjon
LandNorge
KommuneAsker
Posisjon
Kart
Gråøya
59°42′17″N 10°32′02″Ø
Håndtegnet sjøkart fra Nasjonalbibliotekets kartsamling (ca 1710), med «Gråøen» markert i sentrum av kartet.

Stedsnavnet rediger

Gråøya[2] ble før rettskrivingsreformen av 1917riksmål skrevet Graaøen. Denne formen skilte seg kraftig fra den lokale uttalen av stedsnavnet, og gikk etter reformen raskt ut av bruk. Ifølge stedsnavnsgranskeren Oluf Rygh, er Gråøya avledet av Gróarøy, etter Åroselva som fram til utgangen av middelalderen het Gró.[3][4][5] Her er Rygh på linje med Peter Andreas Munch, som hadde kommet til samme konklusjon i sitt klassiske verk Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen fra 1849.[6]

Kulturhistorie rediger

I beretningen En kort beskrivelse over Røgens Præstegield fra 1745, beskrev sokneprest Poul Christian Holst øya som følger: «Graaøen Gaarden store-Aaraas tilhørende er ganske liden og til ingen anden nytte, end at derpaa kand græssis nogle faae faar og geeder.» [7]

Denne beskrivelsen stemmer imidlertid dårlig med andre samtidige kilder. I 1630 oppgis at en gård med navn Gråøya ligger inn under storgården Åros. Videre skal en halvpart av Killingholmen og Gråøya i 1798 ha blitt solgt for 498 riksdaler, et beløp som passer dårlig med at øyas eneste bruksverdi var som magert beiteland.[8] Det var i dansketiden forøvrig ikke uvanlig at bønder snakket verdien på sine eiendommer ned, for å redusere sin skattebyrde.

Gråøya lå under gården Åros store fram til omkring 1916, da den ble solgt til bryggerieier Ringnes for kr 100 000. Senere ble øya solgt til Johan H. Andresen, eier av Tiedemanns Tobakksfabrikk.[9] Det er i dag tre hytter samlet på en tomt på vestsiden av øya, som har vært til bruk for ansatte i Tiedemanns.[10] Resten av øya ble i 2007 vernet som naturreservat.[11]

Gråøysundet og Gråøyrenna rediger

Sundet mellom Gråøya og Hurumlandet heter Gråøysundet,[12] og er omtrent 500 meter bredt. Det er som regel islagt noen uker hver vinter. Dette skyldes underkjølt ferskvann fra Åroselva og beskyttet beliggenhet bak Gråøya.

Langs motsatt side av øya, på østsiden, ligger Gråøyrenna,[13] som langs hele øyas lengde er om lag 112 meter dyp. Her har det levd en god stamme av dypvannsreke, som skal ha blitt oppdaget av professor Johan Hjort i 1898.[14] Gråøyrenna har vært kjent som et av de viktigste feltene for reketråling i Indre Oslofjord.[15]

Referanser rediger

  1. ^ a b c Norgeskart[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Faktaark: Gråøya (Asker)». Statens kartverk. Besøkt 11. oktober 2022. 
  3. ^ Oluf Rygh (1904). Norske Elvenavne. Kristiania: I kommission hos Cammermeyer. s. 79. 
  4. ^ Oluf Rygh (1898). Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision : Forord og Indledning. Kristiania: Fabritius. s. 34-35. 
  5. ^ Oluf Rygh (1909). Norske Gaardnavne : Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision, 5 : Buskeruds Amt. Kristiania: Fabritius. s. 343, 345. 
  6. ^ Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Wilhelm Grams Forlag. Christiania. Feilberg & Landmark. Kjøbenhavn F. H. Eibe. 1849. s. 161. 
  7. ^ Killingstad, A. (1928). Røyken bygd – før og nu. Røyken: Røyken herred. s. 249. 
  8. ^ Killingstad, A. (1928). Røyken bygd – før og nu. Røyken: Røyken herred. s. 607. 
  9. ^ Oslo-marka, Oslo-fjorden. 3. Oslo: Blix forlag. 1939. s. 86. 
  10. ^ «Fyrte løs på tobakkprinsens øy». Drammens tidende. 31. mars 2000. s. 3. Besøkt 11. september 2022. 
  11. ^ (no) Gråøya i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  12. ^ «Faktaark: Gråøysundet». Statens kartverk. Besøkt 11. oktober 2022. 
  13. ^ «Faktaark: Gråøyrenna». Statens kartverk. Besøkt 11. oktober 2022. 
  14. ^ Killingstad, A. (1928). Røyken bygd – før og nu. Røyken: Røyken herred. s. 133. 
  15. ^ Dannevig, Hartvig W. (1986). Skagerrak. Gyldendal. s. 307. ISBN 8205167273. 

Eksterne lenker rediger