Gothersgade
Gothersgade er en gate i Indre By i København. Gaten går fra Kongens Nytorv til Sortedamssøen. På veien passerer den blant annet Rosenborg have, Kongens Have og Botanisk have.
| Gothersgade | |||
|---|---|---|---|
 Gothersgade ved Kongens Have | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Gothersgade | ||
| Strøk | Indre by | ||
| Kommune | Københavns kommune | ||
| Tilstøtende | Bredgade, Store Kongensgade, Borgergade, Adelgade, Kronprinsessegade, Lønporten, Landemærket, Øster Voldgade, Nørre Voldgade, Linnesgade, Rømersgade, Nørre Farimagsgade, Nansensgade, Øster Søgade | ||
|
| |||
 Gothersgade 55°41′01″N 12°34′39″Ø | |||
Navnet Gothersgade (= Gotersgade) stammer fra den gamle tittelen De Venders og Gothers konge som ble benyttet av danske monarker inntil Frederik IXs død.
HistorieRediger
Området mellom Gothersgade og gatene Landemærket og Åbenrå ble i middelalderen kaldt Rosengården og var inntil senmiddelalderen ubebygd. Først på slutten av 1500-tallet begynte en utstykking av privat tomteland. På 1600-tallet nevnes en del «boder» i området, kalt «sjeleboder», fordi velstående folk ofte testamenterte slike til fattigboliger. Strøket fikk derfor preg av slum.[3]
Gothersgade ble anlagt rundt 1647 da man hadde revet Østervold som lå på stedet. Gaten var en del av Christian IVs nye København. Det er flere eldre hus langs gaten, de eldste oppført allerede mellom 1650 og 1701. Reformert kirke ligger også i Gothersgade.
Frem til det kommunale vannverket kom i drift i 1859, var det i København bare friskt godt drikkevann ett sted, nemlig i Gothersgades brønn. Tilstrømningen var stor, og køen lang.[4]
Et sanert slumstrøkRediger
Rundt 1900 fant man i Store og Lille Brøndstræde beryktede vertshus som «Nordpolen», «Dukkehjemmet» og «Det lille apotek». Lille Brøndstræde het på et kart fra 1689 Strædet Bag Volden, og på et kart fra 1757 Bag Volden. I 1806 ble navnet endret til Lille Brøndstræde, og da Gothersgade ble utbygd i 1910, forsvant dette smuget helt.[5] I selve det gamle Gothersgade før utvidelsen i 1910, fantes herskapsboliger helt uten slumpreg. Tredje og fjerde etasje i Gothersgade 14 (ikke den nåværende bygning på adressen) var leid ut til justisråd Voltelin av huseieren, brygger Titken, da de ble hjemsøkt av et poltergeistfenomen. Natt til mandag 10. mai 1779 våknet Voltelin, hans kone og sønn av banking og skraping på soverommets paneler. Et kvarter senere hørtes to brak, som geværskudd, fra sønnens rom, men det luktet ikke krutt. Noen dager senere begynte et bråk som deretter pågikk døgnet rundt. Verst var en hylende, klagende røst med uforståelige utrop. Da røsten kom mot en tjener i trappen, ble han så sjokkert at han falt og fikk kramper. Møbler fløy rundt og ble knust. Torsdag var Voltelin så utkjørt at han tilkalte politi for å få huset gjennomsøkt. Politimesteren nøyde seg med å sende to konstabler som holdt vakt. Familien flyttet til noen leide rom tvers over gaten for å få nattero, men ryktene gikk, og om kvelden stimlet en folkemengde sammen foran huset. Lørdag 15. mai visste ikke brygger Titken annen råd enn å rope at om bare Voltelins sønn og tjener flyttet, ville resten av huset få fred igjen. Justisråden skrev en klage over dette til det danske kancelli, der han ba om en undersøkelse for å få renset sitt navn for beskyldningen om å ha «spøkelsestekke» - og denne klagen er årsak til at det i dag finnes så mange opplysninger i saken. Kancelliet undersøkte saken i to måneder og gjennomførte samtaler med øyenvitner, men fant ingen forklaring. Voltelin lovet en dusør på 100 rigsdaler for opplysninger som kunne føre til oppklaring, og brygger Titken forhøyde denne til 300 rigsdaler. Lange annonser stod trykt i Berlingske Tidende og Adresseavisen, men saken ble aldri oppklart.[6]
I strøket mellom Gothersgade, Adelgade, Klerkegade og Borgergade lå rundt 34 vertshus som alle klarte seg bra, selv om en flaske brennevin bare kostet 22 øre. «Dukkehjemmet» var et kjellerlokale på hjørnet af de to Brøndstræder, med et klientell bestående av halliker og svindlere. Da strøkets faste politikonstabel, Jørgensen, en gang under inspeksjon syntes at noen av de tilstedeværende brukte litt lang tid på å reise seg, fiket han til dem så de falt av stolene. Deretter kastet han dem en etter en opp i gatens rennestein. Derfra lusket de bort. På spørsmål om de hadde fortjent en slik omgang, sa han bare: «Det har de alltid.»[7] I de to Brøndstræder var der også bordeller. I Lille Brøndstræde var de prostituerte eldre, slitne kvinner til gammel takst (2 Mark = 66 øre) for et besøk.[8]
ReferanserRediger
- ^ Baron Boltens gård fra Innenfor voldene
- ^ Alf Jørgensen fra Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ [1] Sabina Harholm Lønskov for Københavns Museum (s.7)
- ^ Jan Møller: Borger i Christian 4.'s København (s. 46-47), forlaget Sesam, Viborg 1988, ISBN 87-7324-641-7
- ^ Nedlagte gater og streder
- ^ [2] Bo Hamilton-Wittendorf: Det okkulte Danmark
- ^ Einer Mellerup: Det gamle København på vrangen (s. 35-44), forlaget Fremad, 1960
- ^ Einer Mellerup: Det gamle København på vrangen (s. 75)