Bredgade (København)
Bredgade i København, tidligere også kalt Norgesgade, er hovedferdselsåren i Frederiksstaden og strekker seg knapt en kilometerfra Kongens Nytorv til krysset ved Esplanaden og Grønningen.
| Bredgade | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Bredgade | ||
| Land | Danmark | ||
| Strøk | Frederiksstaden i Indre by | ||
| Kommune | Københavns kommune | ||
| Navnebakgrunn | På slutten av 1500-tallet var den blitt den bredeste ferdselsåren utenfor Østerport. | ||
| Tilstøtende | Kongens Nytorv, Palægade, Sankt Annæ Passage, Sankt Annæ Plads, Dronningens Tværgade, Frederiksgade, Fredericiagade og Esplanaden | ||
|
| |||
 Bredgade 55°41′02″N 12°35′24″Ø | |||
Opprinnelig var gaten en middelaldersk krøttersti hvor kyrne ble drevet, men på slutten av 1500-tallet var det blitt den bredeste ferdselsåren utenfor Østerport, som lå ved enden av Østergade tidligere - derav navnet Bredgade. Rundt gaten lå det på dette tidspunkt primært store haver med små hus - man var virkelig utenfor byen. Da man på 1600-tallet etablerte det «nye» København mellom Kongens Nytorv og Kastellet og samtidig la om Østervold, endret man navnet til Norgesgade. I tillegg til å minne om den nordlige danske besittelsen lød det også langt mer fornemt enn uttalen av navnet «Bre’gade».[1]
Huset har hatt mange forskjellige eiere. Det var også i en periode klaverfabrikk for firmaet Hornung & Møller.
Natten mellom 3. og 4. mai 2010 oppsto en voldsom brann i paléets takkonstruksjon. Brannen herjet den nordlige delen av paléet hvor de to øverste etasjene ble helt utbrent og første og andre etasje fikk vannskader.[2][3]
Bildet er tatt 20. april 2010, noen dager før brannen.
I perioden rundt 1750 opplevde gaten en stor byggeboom, hvor særlig hoffbyggmester Nicolai Eigtved satte et tydelig preg på bebyggelsen. Gaten ble en viktig del av aksene i den nyanlagte Frederiksstad hvor Amalienborg slottsplass var sentrum. Vakre paléer skjøt opp, f.eks. Det Berckentinske palé, Dehns palé og Bernstorffs palé. Da Esplanaden ble anlagt i 1780-årene fikk gaten et klart fasjonabelt preg.
I mer enn 200 år forsøkte man å få Københavns innbyggere til å si «Norgesgade», men det lyktes aldri. Derfor endret man det offisielle navnet tilbake til Bredgade i 1877.[1]
Bygninger langs Bredgade rediger
Den dag i dag fremstår Bredgade som en meget pompøs og imponerende gate med prektige bygninger, paléer, kirker og plasser og byr den forbipasserende på sjeldent mange flotte syn. På veien fra Kongens Nytorv ned mot Esplanaden støter man bl.a. på Sankt Annæ Plads som ble anlagt på 1700-tallet da Frederiksstaden var under oppføring. Her ligger blant annet Garnisonskirken på nummer 4. Kirken ble oppført i årene 1703–1706 under ledelse av W.F. von Platen.
I Bredgade nr.28 ligger det Berckentinske palé som nå kalles Odd Fellow paléet. Paléet ble tegnet av Johann Gottfried Rosenberg under Nicolai Eigtveds overoppsyn og oppført i årene mellom 1751 og 1755.
Lindencrones palé ligger i nummer 26 og ble ferdigstilt av Johan Christian Conradi etter Nicolai Eigtveds tegninger i 1751. Huset ble reist for godseieren Christen Lindencrone og har 13 fag mot Bredgade og 5 fag mot Sankt Annæ Plads. Den skulpturelle utsmykkingen er det Jacob Fortling som har stått for.[4][5]
På hjørnet av Dronningens Tværgade og Bredgade ligger Moltkes palé som eies av Håndværkerforeningen. Hovedbygningen ble oppført i perioden 1700–1702 ved arkitekt Ernst Brandenburger for Ulrik Frederik Gyldenløve.
Dehns palé i Bredgade 54 huser blant annet Apotekerforeningen. Hovedbygningen ble oppført i 1751-1755 ved Johann Gottfried Rosenberg og Nicolai Eigtved.[6]
Går man videre får man en titt på Marmorkirken og Amalienborg Slotsplads, Bernstorffs palé og Østre Landsret.
Aleksander Nevskij kirke ligger i Bredgade nr.53 og er en russisk-ortodokse kirke oppført etter initiativ av prinsesse Dagmar, Maria Feodorovna, som var datter av kong Christian IX. Hun hadde konvertert til den ortodokse tro etter sitt giftermål med den senere Aleksander den III. Kirken ble oppført i perioden 1881–1883.
Skt. Ansgars kirke er den katolske domkirken i Danmark og ble oppført etter tegninger av G.F. Hetsch. Den ble innviet 1. november 1842. Kirken har adresse Bredgade 64. I Bredgade 68 ligger Designmuseum Danmark som har holdt til i bygningen siden 1926. Bygningen ble opprinnelig reist som Frederiks Hospital i årene 1752-1757 etter tegninger av Nicolai Eigtved og Laurids de Thurah.
I tillegg til gatens arkitektoniske kvaliteter finner man på gateplan en overflod av gallerier, kunst-og antikvitetshandlere og møbelforretninger. Gaten har også en stor del advokater, reklamebyråer, designere og arkitekter.
Hver dag ca. klokken 11.50 går Den Kongelige Livgarde inn i Bredgade fra Kongens Nytorv på vei mot vaktskiftet på Amalienborg klokken 12.
Referanser rediger
- ^ a b Bredgade fra Jens Fleischer: København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Voldsom brand i kendt palæ i København, BT.dk, 4. mai 2010.
- ^ Flemming Ytzen, "Fornemt hus er totalskadet efter brand nær Amalienborg", Politiken.dk, 4. mai 2010.
- ^ Lindencrones Palæ, Bredgade 26 fra Jens Fleischer: København. Kulturhistorisk opslagsbog med turforslag Arkivert 10. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Indenforvolden.dk: Bredgade 26, Lindencrones Palæ
- ^ Dehns Palæ, Bredgade 54 fra Jens Fleischer: København. Kulturhistoriek opslagsbog med turforslag Arkivert 7. oktober 2007 hos Wayback Machine.
Kilder rediger
- Jens Fleischer – København, kulturhistorisk opslagsværk med turforslag – 1985
- Pernille Stensgaard – København, folk og kvarterer – Gyldendal – 2002
Eksterne lænker rediger
- https://www.oplevbyen.dk/en-gaatur-i-Bredgade/ Arkivert 16. januar 2021 hos Wayback Machine.