Go (band)
Go (også kalt Stomu Yamashta's Go) er en amerikansk supergruppe som ble dannet av den japanske musikeren Stomu Yamash'ta i 1976 og eksisterte til 1977. Gruppa spilte en blanding av progressiv rock og jazz fusion.
| Go | |||
|---|---|---|---|
| Opphav | USA (1976) | ||
| Sjanger | Progressiv rock | ||
| Aktive år | 1976– | ||
| Plateselskap | Island Records | ||
Bandet bestod av Yamash'ta på perkusjon, keyboard, synthesizere og piano, Steve Winwood var vokalist og spilte piano, elektrisk piano, orgel, gitar og synthesizer, Al Di Meola på gitar, Klaus Schulze på synthesizere og Michael Shrieve på trommer. Bandet har fem medlemmer, og dette var utgangspunktet for bandnavnet; «Go» er det japanske ordet for «fem».
Virksomhet rediger
Bakgrunn rediger
Bandet ble etablert like etter at Steve Winwood hadde forlatt Traffic og Michael Shrieve hadde forlatt Santana. Klaus Schulze hadde vært involvert i en rekke musikalske prosjekter på begynnelsen av 1970-tallet; han var med i både Tangerine Dream og Ash Ra Tempel, og hadde også startet egen solokarriere. Al Di Meola kom fra Return to Forever, et band som Chick Corea hadde startet, og også Di Meola var i starten av sin solokarriere.
Debutalbum rediger
Go spilte inn sitt første album Go i 1976. Di Meola var ikke så mye i studio for han spilte samtidig inn et album med Return to Forever, men når han var innom bidro han med flotte gitarpartier og soloer. Alle sangene på albumet Go er komponert av Stomu Yamashta med tekster av Michael Quartermain, med unntak av et spor "Winner / Loser" av Steve Winwood. Albumet skal være basert på et konsept eller en eller annen løs fortelling, men dette er litt forvirrende, ennå mer forvirrende blir det når B-siden på albumet er starten og A-siden skal derfor spilles etter B-siden.
Etter utgivelsen begynte bandet så smått å spille konserter og foretok korte turneer.
Album nr. 2 rediger
Bandes neste album var et live-album Go Live From Paris dobbeltalbumet, tatt opp på Palais des Sports i Paris den 12. juni 1976, og gitt ut samme år. På dette albumet er blant annet sporet "Man of Leo", på 2 minutter, fra albumet Go utviklet seg til å bli et over 15 minutter lang funky jam spor med Al Di Meolas glittrende gitarspill. Interessant er det at den lange gitarsolo på "Crossing the Line" ikke blir spilt av Di Meola men av Pat Thrall.
Bandets besetning endret seg, mest merkbart var Steve Winwoods avgang, han dro for å fokusere på sitt første soloalbum. Mer turner fulgte, denne gangen i USA der bandet også begynte å spille inn det andre studio albumet. Jess Roden erstattet Steve Winwood som vokalist.
Det siste albumet rediger
Albumet Go Too ble utgitt i 1977, det inneholder blant annet "Mysteries of Love" med vokal av Jess Roden og Linda Lewis.
Etter den amerikanske turnéen bestemte Stomu Yamash'ta seg for at Go-prosjektet skulle avsluttes. Det hadde blitt for mange prosjekter på slutten av 1960-tallet og på 1970-tallet, så han bestemte seg for å trekke seg tilbake, men kom tilbake til musikken etter en stund.[1]
Musikere rediger
Bandmedlemmer rediger
- Stomu Yamashta – synthesizer, piano, slagverk, perkusjon og pauker
- Steve Winwood – vokal, piano, elektrisk piano, orgel, gitar og synthesizer
- Al Di Meola – gitarer
- Michael Shrieve – trommer
- Klaus Schulze – synthesizere
- Jess Roden – vokalist (overtok etter Steve Winwood)
Andre musikere rediger
- J. Peter Robinson – keyboard
- Rosko Gee – bassgitar
- Jerome Rimson – bassgitar
- Paul Jackson – bassgitar
- Pat Thrall – gitar
- Junior Marvin – gitar
- Chris West – gitar
- Bernie Holland – gitar
- Doni Harvey – gitar
- Hisako Yamashta – fiolin
- Michael Shrieve – trommer
- Brother James – perkusjon
- Jess Roden – vokal
- Linda Lewis – vokal
- Thunderthighs – kor
- Karen Friedmann – kor
- Bror James – congas
- Lenox Langton – congas
- Paul Buckmaster – stryker og orkesterarrangementer
- The Martin Ford Orchestra
Album rediger
- Go (1976)
- Go Live From Paris (1976)
- Go Too (1977)
Referanser rediger
- ^ «The Story Behind The Album: Stomu Yamashta's Go». The Music Aficionado (engelsk). 22. januar 2018. Besøkt 8. april 2021.
