Glyoksalsyre

Glyoksalsyre eller etanalsyre er en organisk forbindelse med den kjemiske formel C₂H₂O₃. Den består både av et aldehyd og en karboksylsyre. Saltene av glyoksalsyre heter glyoksylater.

Egenskaper

Glyoksalsyre er en væske med smeltepunkt på –93 °C og kokepunkt på 111 °C. Den finnes kommersielt tilgjengelig som monohydrat eller vannløsning. Fra vannløsning krystalliserer glyoksylsyre som glyoksylsyrehydrat (dihydoksyeddiksyre).

Forekomster

Glyoksalsyre forekommer i unge grønne blad og umodne frukter (i alle ripser, rabarbra og stikkelsbær).
I iseddik finnes små mengder glyoksalsyre.

Fremstilling

Glyoksalsyre kan fremstilles ved hydrolysering av dikloreddiksyre, elektrolyttisk reduksjon av oksalsyre, oksidasjon av glykolsyre eller ozonolyse av maleinsyre.

Anvendelser

Glyoksalsyre anvendes i syntese av antibiotika, komplekseringsmidler, plantevernmidler, vanillin, allantoin og andre kjemiske produkter.

Biosynstese

Glyoksylater er mellomprodukter i glyoksylatsyklusen, som muliggjør at organismer som bakterier^[1], sopp og planter^[2] å omdanne fettsyrer til karbohydrater.

Referanser

^ Holms WH (1987). «Control of flux through the citric acid cycle and the glyoxylate bypass in Escherichia coli». Biochem Soc Symp. 54: 17–31. PMID 3332993.
^ Escher CL, Widmer F (1997). «Lipid mobilization and gluconeogenesis in plants: do glyoxylate cycle enzyme activities constitute a real cycle? A hypothesis». Biol Chem. 378: 803–813. PMID 9377475.

[Holms-1] Holms WH (1987). «Control of flux through the citric acid cycle and the glyoxylate bypass in Escherichia coli». Biochem Soc Symp. 54: 17–31. PMID 3332993.

[Escher_and_Widmer_F-2] Escher CL, Widmer F (1997). «Lipid mobilization and gluconeogenesis in plants: do glyoxylate cycle enzyme activities constitute a real cycle? A hypothesis». Biol Chem. 378: 803–813. PMID 9377475.

[1]

[2]