Giustiniano Participazio
Giustiniano Participazio (også kalt Partecipazio eller Particiaco, engelsk: Justinian, latin: Agnellus Iustinianus Particiacus[2]) (død i 829) var den ellevte tradisjonelle doge av Republikken Venezia, eller den niende som er dokumentert. Han regjerte i en kort periode, i årene 827 til 829.
| Giustiniano Participazio | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. århundre | ||
| Død | 829[1] Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Han korte regjeringstid var imidlertid svært innholdsrik, og hans spilte også en stor rolle i årene før han ble doge, mens faren Agnello Participazio innehadde dette embetet. Giustiniano ble utnevnt til konsul (hypatus) og protosebastus av den bysantinske keiseren Leo V[3][4]
Giustiniano var i Konstantinopel da faren Agnello utnevnte den yngre broren Giovanni som doge sammen med seg selv. Da Giustiniano kom tilbake, ble det strid og i denne situasjonen utnevnte Agnello en tredje sønn Agnello som med-doge og innledet strid med Giustiniano. Giustiniano fikk etter hvert overtaket og sendte den pro-frankiske broren Giovanni i eksil til Zara. Da Agnello døde i 827, overtok Giustiniano som doge.
Den bysantinske keiseren Mikael II tilbød Venezia militær støtte mot at Venezia deltok i en militær ekspedisjon mot områder som ble holdt av Sicilia i Nord-Afrika. Da denne ekspedisjonen viste seg vellykket, økte dette Venezias prestisje.
Da striden (som Karl den store og Lothar I av Det tysk-romerske rike hadde stått bak) mellom patriarkene i Grado og Aquileia om bispedømmet på Istria fortsatte, arbeidet Giustiniano for å stryke stillingen for kirken i Venezia. Denne hadde tradisjonelt stammet fra evangelisten Markus personlig og mange venetianere reiste på pilegrimsferd til Markus' grav i Alexandria i Egypt. Giustiniano skal da, ifølge tradisjonell oppfatning, ha beordret handelsmennene Buono di Malamocco og Rustico di Torcello til å bestikke gravvokterne og stjele med seg Markus' levninger til Venezia. De ankom Venezia 31. januar 828 med levningen etter Markus' skjult i lasten. Giustiniano begynte da byggingen av et dogekapell tilegnet St. Markus for oppbevaring av disse relikviene, og dette ble den første Markuskirken i Venezia.
Giustiniano kalte imidlertid tilbake broren Giovanni som da var i Konstantinopel, siden Giustiniano ikke hadde noen egne sønner som kunne overta, og utnevnte broren til å overta byggingen av den nye kirken til byen nye skytshelgen. Giovanni etterfulgte den aldrende Giustiniano da han døde året etter.
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1023060736, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Flavius Blondus. Italia Illustrata
- ^ Şerban Marin. Venice and translatio imperii.
- ^ Maur-François Dantine, Charles Clémencet, Saint-Allais (Nicolas Viton), Ursin Durant, François Clément, Maurists. L'art de vérifier les dates des faits historiques, des chartes, des chroniques et autres anciens monuments, depuis la naissance de Notre-Seigneur
Kilder rediger
- Norwich, John Julius: A History of Venice. Alfred A. Knopf: New York, 1982.
- Şerban Marin. Giustiniano Partecipazio and the Representation of the First Venetian Embassy to Constantinople in the Chronicles of the Serenissima, Historical Yearbook, 2 (2005), side 75-92.
| Forgjenger: Agnello Participazio |
Doge av Venezia |
Etterfølger: Giovanni I Participazio |