Giuseppe Volpi
Giuseppe Volpi (født 19. november 1877 i Venezia, død 16. november 1947 i Roma), var en italiensk forretningsmann og politiker. Han var guvernør i Italiensk Tripolitania fra 1922 til 1925, finansminister fra 1925 til 1928 og president for Confindustria fra 1934 til 1943.
| Giuseppe Volpi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giuseppe Volpi 19. nov. 1877[1]  Venezia | ||
| Død | 16. nov. 1947[1] (69 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Gründer, politiker, forretningsdrivende | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Giovanni Volpi | ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1947) Kongedømmet Italia (1877–1946) | ||
| Gravlagt | Cimitero di San Michele | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Storkorsridder av Italias kroneorden
Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Knight Grand Cross of the Colonial Order of the Star of Italy Malteserordenen Minnemedaljen for den italiensk-østerrikske krig 1915–1918 Minnemedaljen for Italias samling Allied Victory Medal Danilo Is orden Order of Saint Peter of Cetinje Sankt Savas orden 2. klasse av Mecidi-ordenen Den sivile fortjenstorden San Marinos orden Kroneordenen Nordstjerneordenen Storkors av Æreslegionen Iftikhar-ordenen Karl IIIs orden Savoies sivile fortjenstorden | ||
Liv rediger
Han var sønn av ingeniøren Erneste Volpi og Luigia Adriana Emilia De Mitri. Som ung mann dro han til Det ottomanske riket for å søke lykken. Her ble han en velstående mann ved å involvere seg i tobakksmonopolet i Montenegro, havnebygging i Bar (italiensk Antivari) og jernbanebygging mellom Bar og Virpazar. Han investerte fortjenesten i den gryende italienske elektriske industrien. I 1905 vendte han tilbake til Italia og grunnla Società Adriatica di Elletricità (SADE), som produserte strøm for området rundt Venezia. I 1912 spilte han en viktig rolle i forhandlingene om våpenhvile etter den italiensk-tyrkiske krigen. I 1917 var han en av dem som tok initiativ til å få bygget en ny industrihavn i Marghera. Etter første verdenskrig kjøpte han en rekke prestisjefulle hoteller, blant andre Grand Hotel i Venezia og Hotel Excelsior på Lidoen.
Volpi var tilhenger av fascismen og ble utnevnt til guvernør i Italiensk Tripolitania i 1922. I 1925 fikk han tittelen «greve av Misurata» av kong Vittorio Emanuele III, og samme år ble han utnevnt til finansminister i Mussolinis regjering. Han beholdt stillingen til 1928, da han ble etterfulgt av Antonio Mosconi.
Fra 1934 til 1943 var han president for Confindustria, den italienske arbeidsgiverforeningen. I begynnelsen av 1943 sørget Mussolini for at han ble erstattet av Giovanni Balella. Han kunne derfor ikke ta del i møtet i fascismens storråd hvor Mussolini ble avsatt natt til 25. juli 1943. I de følgende månedene forsøkte han to ganger forgjeves å flykte til Sveits. Han ble arrestert av SS og holdt i fengsel noen dager, men løslatt av helsemessige årsaker.
Etter krigen ble det forberedt rettslige undersøkelser av handlingene hans under fascismen, men på grunn av Palmiro Togliattis amnesti i 1946 og anbefalinger fra fremstående antifascister, ble det ikke reist tiltale mot ham.
Volpi var flere ganger direktør for Veneziabiennalen, og tok initiativ til den første filmutstillingen i Venezia, en forløper for Filmfestivalen i Venezia.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- «Volpi, Giuseppe, conte di Misurata», i Treccani Enciclopedie on line