Italiensk Tripolitania

Italiensk Tripolitania var en italiensk besittelse i det som senere skulle bli Libya, mellom 1912 og 1934. Det ingikk i de italienske nordafrikaterritoriene som man hadde erobret fra Det osmanske rike i 1911. Italiensk Tripolitania dekket nordvestre del av det som senere ble Libya, med Tripoli som viktigste by.

Postkort fra Tripoli 1934

Historikk

Kart fra 1913 over italiensk Tripolitania (jordbruksområder i grønt)

Italiensk Tripolitania og Italiensk Cyrenaica var frittstående enheter innen Italiensk Nordafrika I 1934 ble Italiensk Tripolitania og Italiensk Cyrenaica deler av Italiensk Libya.

Et stort antall italienske bosettere flyttet til Tripolitania særlig mot slutten under 1930-årene. De flyttet særlig til Sahel al-Jefaraområdet i Tripolitania, og til hovedstaden Tripoli. I 1939 bodde det nesten 60.000 italienere i Tripolitania. De fleste bodde i Tripoli (der befolkningen var nesten 40% italiensk). Innflytting ble ledsaget med stor økonomisk vekst i kystområdene. Det var også på denne tiden at man begynte med bilkonkurransen Tripolis Grand Prix.

I desember 1934 fikk innfødte libyere (av Benito Mussolini senere kalt "muslimske italienere), individuell frihet, rett til ukrenkelig besittelse av hjem og eiendom, retten til å utføre militær eller sivil tjeneste, og retten å fritt gjøre karriere eller ta ansettelse.

I 1937 ble nordlige Tripolitania delt i Tripoliprovinsen og Misrataprovinsen.

Tripoliprovinsen (den viktigste i hele Italiensk Libya) var inndelt i:

• Tripoli
• Zawiya
• Sugh el Giumaa
• Nalut
• Gharyan

Fra 1939 ble Tripolitania administrert som en del av Italia, og inngikk i Stor-Italia, men ble i 1943 invadert av de allierte under annen verdenskrig. Italia forsøkte, uten hell, å beholde Tripolitania etter andre verdenskrig, men ved traktat i 1947 mistet Italia sine besittelser.

Italienerne bygde opp meget infrastruktur, som kystveien mellom Tripoli og Benghazi og jernbanene Benghazi-Barce og Tripoli-Tagiura. Annen viktig infrastruktur var Tripolis havn og byggingen av flyplasser.

Under 1930-årene ble det bygd byer for italienere og libyere langs Tripolitanias kyst.

Litteratur

• Hellen Chapin Metz: Libya: A Country Study. Washington: GPO for the Library of Congress, 1987.
• Angelo Del Boca: Gli italiani in Libia. Vol. 1: Tripoli bel suol d'Amore. Milano, Mondadori, 1997.
• Durand Sarti: The Ax within: Italian Fascism in Action. Modern Viewpoints. New York, 1974.

Eksterne lenker

(en) Italian Tripolitania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons