Giuseppe Saracco
Giuseppe Saracco (født 9. oktober 1821 i Bistagno, Provinsen Alessandria, død 19. januar 1907 samme sted) var en italiensk jurist og politiker. Han var landets statsminister fra 1900 til 1901.
| Giuseppe Saracco | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giuseppe Saracco 9. okt. 1821[1]  Bistagno | ||
| Død | 19. jan. 1907[2][1] (85 år) Bistagno | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Torino | ||
| Parti | Historiske venstre | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1907) Kongeriket Sardinia | ||
| Italias statsminister | |||
| 24. juni 1900 – 15. februar 1901 | |||
| Forgjenger | Luigi Pelloux | ||
| Etterfølger | Giuseppe Zanardelli | ||
| President i Italias senat | |||
| 1898–1900, 1900–1904 | |||
Giuseppe Saracco utdannet seg som jurist og ble medlem av Italias deputertkammer i 1849, som på det tidsdpunkt holdt til i Torino, Piemonte.[3][4] Han ble utnevnt til senator i 1865 og president samme sted i 1898.
Saracco støttet Cavours politikk og gikk etter hans død over til Rattazzis parti.[4] Han ble i samtiden vurdert som en god finanspolitiker og han klarte i 1879 å hindre en fullstendig opphevelse av kornskatten. Saracco var en sterk opponent til den skatteliberale politikk som ble ført av Agostino Magliani, finansminister i skiftende regjeringer. Han tjente som minister i regjeringene til Depretis (1887) og Crispi (1893) og huskes for sitt bidrag til å dempe konsekvensene av Depretis' korrupte og ekstravagante politikk.
Giuseppe Saraccos regjeringstid ble preget av mordet på kong Umberto I. Saraccos regjering gikk av etter en avstemning i Deputertkammeret i februar 1901, hvor flertallet fordømte det de mente var en svak opptreden under en havnestreik i Genova. Saracco gjenopptok etter dette sitt verv som president for Senatet, men ble ved valget i 1904 ikke gjenvalgt.