Wikipedia

Giuseppe Conte

italiensk jurist

Giuseppe Conte (født 8. august 1964 i Volturara Appula i provinsen Foggia i Italia[7]) er en italiensk jurist[8][9] og partiløs politiker. Han var statsminister i Italia fra 1. juni 2018 til han gikk av 13. februar 2021.[10][11] Contes første regjering støttet seg på en koalisjon av Lega og Femstjernersbevegelsen. Hans andre regjering tiltrådte 6. september 2019, basert på en koalisjon av Femstjernersbevegelsen og de sosialdemokratiske partiene Partito Democratico og Liberi e Uguali.

Giuseppe Conte
FødtGiuseppe Conte
8. aug. 1964[1][2][3]Rediger på Wikidata (59 år)
Volturara Appula[4]
BeskjeftigelseJurist, politiker, akademiker, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Italias statsminister (2018–2021)
  • Italian Minister of Education, Universities and Research (2019–2020) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLa Sapienza (–1988)[5]
Yale Law School
Doktorgrads-
veileder		Giovanni Battista Ferri
Partipartiløs (–2021)
Femstjernersbevegelsen (2021–)
NasjonalitetItalia
Medlem avAssociation Henri Capitant des amis de la culture juridique française[6]
UtmerkelserHonoris causa
Signatur
Giuseppe Contes signatur
Giuseppe Conte på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Conte vokste opp i småbyen Volturara Appula ved Foggia og gikk på skolen i San Giovanni Rotondo. Han fikk sin høyere utdannelse ved La Sapienza i Roma, University of Cambridge i Storbritannia og New York University.[12] Det ble på et tidspunkt reist tvil om hvorvidt CV-en han har lagt frem er helt korrekt med hensyn til utdannelse, men han klargjorde at han i New York arbeidet selvstendig ved hjelp av universitetets biblioteksressurser.[13] Université Panthéon-Sorbonne kunne ikke bekrefte at han har studert der, men at han likevel kan ha hatt kontakt med ansatte der uten at det har blitt formelt registrert.[14]

Karriere rediger

Han har vært professor i privatrett ved universitetet i Firenze og LUISS i Roma.[15]

Politiker rediger

Conte hadde en tid forbindelse til Femstjernersbevegelsen (M5S), men frem til 2018 var det begrenset til deltagelse i juridiske seminarer som M5S arrangerte.[8] Tidlig i 2018 ble Conte fremholdt som en mulig forvaltningsminister av Luigi Di Maio, partilederen for M5S.[16]

Etter valget i Italia i 2018 fikk han 23. mai 2018 oppdraget fra Italias president med å danne en regjering som statsminister. Conte hadde støtte fra Lega Nord og Femstjernersbevegelsen.[12][17][18]

Conte meddelte 27. mai 2018 at han ikke hadde klart å danne regjering, og at han ga avkall på vervet som statsminister i Italia. Presidenten hadde satt seg imot Contes forslag til posten som finansminister, Paolo Savona. Savona var kjent som motstander av EU, mens president Sergio Mattarella var sterkt for.[19]

Den 29. mai 2018 ble Lega Nord og Femstjernersbevegelsen enige om Giovanni Tria som ny finansminister. Savona ble tildelt en ministerpost med ansvar for europeiske anliggender. Dette kunne presidenten godta, og Conte ble utnevnt som statsminister 1. juni 2018.[11]

I en tale i Italias senat 20. august 2019 kunngjorde Conte at han vil gå av som statsminister.[20] Den 29. august 2019 ble det kjent at Italias president hadde gitt Conte i oppdrag å danne en ny regjering, denne gang med støtte av en koalisjon av sosialdemokratene og Femstjernersbevegelsen.[21] Contes andre regjering ble tatt i ed 6. september 2019. Regjeringen støttet seg på en koalisjon av de sosialdemokratiske partiene Partito Democratico og Liberi e Uguali og Femstjernersbevegelsen.[22] Etter at Matteo Renzi og hans parti Italia Viva trakk seg ut av regjeringen 13. januar 2021[23] mistet Conte sitt flertall og han trakk seg som statsminister 26. januar 2021.[24] Tidligere president for Den europeiske sentralbank, Mario Draghi ble av Italias president Sergio Mattarella bedt om å danne ny regjering.[25] Draghi overtok 13. februar 2021.

Juridisk forfatterskap rediger

  • Il volontariato. Libertà dei privati e mediazione giuridica dello Stato. Roma: Pioda. 1996. 
  • Matrimonio civile e teoria della simulazione. Roma: Pioda. 1996. 
  • La simulazione del matrimonio nella teoria del negozio giuridico. Padova: CEDAM. 1999. 
  • Le regole della solidarità. Iniziative non profit dei privati e mediazione dei pubblici poteri. Roma: Pioda. 2001. 
  • Il danno non patrimoniale. Milano: Giuffrè. 2018. 
  • La formazione del contratto. Milano: Giuffrè. 2018. 

Referanser rediger

  1. ^ «Volturara fa il tifo per Conte premierIl borgo dei Monti Dauni in attesa»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000031422, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id giuseppe-conte, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Chi è Giuseppe Conte»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Ecco chi è Giuseppe Conte, possibile nuovo premier»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «CONTE GIUSEPPE»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ lastampa.it: Ecco chi è Giuseppe Conte, possibile nuovo premier
  8. ^ a b Okänd professor kan bli Italiens nya ledare, Svenska Dagbladet 2018-05-21
  9. ^ Giuseppe Conte, un CV de douses pages à la tête de l'Italie, L'Echo 2018-05-21
  10. ^ «www.governo.it». www.governo.it (italiensk). Besøkt 3. juni 2018. 
  11. ^ a b Ripperger, Anna-Lena. «Italiens neue Regierung: Die EU bleibt Roms Feindbild Nummer eins». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 3. juni 2018. 
  12. ^ a b NRK. «Giuseppe Conte nominert som statsminister i Italia». NRK. Besøkt 23. mai 2018. 
  13. ^ aap/dpa/AFP (23. mai 2018). «Giuseppe Conte soll Lebenslauf geschönt haben» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 24. mai 2018. 
  14. ^ «Giuseppe Conte: The political unknown who will lead Italy». CNN. 1. juni 2018. Besøkt 10. juni 2018. 
  15. ^ «Diritto Privato - LUISS Guido Carli». docenti.luiss.it (italiensk). Arkivert fra originalen 2. april 2019. Besøkt 23. mai 2018. 
  16. ^ Ecco tutti i "ministri" del governo del Movimento 5 Stelle, Il Giornale 2018-03-01
  17. ^ «Giuseppe Conte: Jura-Prof soll italienischer Premier werden». Spiegel Online. 21. mai 2018. Besøkt 21. mai 2018. 
  18. ^ «Lungo colloquio di Conte al Colle. Di Battista attacca il Quirinale. Economia, scontro sul nome di Savona». Repubblica.it (italiensk). 23. mai 2018. Besøkt 23. mai 2018. 
  19. ^ Rüb, Matthias; Rom (27. mai 2018). «Conte gibt auf: Regierungsbildung in Italien gescheitert». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 27. mai 2018. 
  20. ^ https://www.nrk.no/urix/italias-statsminister-gar-av-1.14667577
  21. ^ ONLINE, ZEIT (29. august 2019). «Sergio Mattarella: Präsident beauftragt Giuseppe Conte mit Regierungsbildung». Die Zeit (tysk). ISSN 0044-2070. Besøkt 31. august 2019. 
  22. ^ «Fünf-Sterne-Bewegung und PD : Neue italienische Regierung vereidigt». Spiegel Online. 5. september 2019. Besøkt 6. september 2019. 
  23. ^ «Italy: Renzi quits coalition, sparking political crisis». Al Jazeera. 13. januar 2021. 
  24. ^ «Italian prime minister resigns as political crisis deepens». Al Jazeera. 26. januar 2021. 
  25. ^ «Italy: Ex-ECB chief Draghi ‘confident’ he can form government». Al Jazeera. 3. februar 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Giuseppe_Conte&oldid=22818536»