Gigliola Cinquetti

italiensk sanger, journalist og tv-personlighet

Gigliola Cinquetti (født 20. desember 1947 i Verona) er en italiensk sanger, journalist og TV-personlighet.

Gigliola Cinquetti
Født20. des. 1947[1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Verona[3]
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, TV-programleder, journalist, plateartist Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
UtmerkelserEurovision Song Contest (for: Non ho l'età)
Sanremo-festivalen (for: Non ho l'età, Dio, come ti amo)
Vinner av Eurovision Song Contest[4]
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1963
PlateselskapCGD
Nettstedhttp://www.bigcobra.net/gigliola.htm
IMDbIMDb

Biografi rediger

Sanremo rediger

Hun vant Sanremo-festivalen som 16-åring i 1964. Hennes seier der førte til at hun representerte Italia i Eurovision Song Contest samme år, hvor hun også vant med «Non ho l'età» (jeg er ikke gammel nok). Sangen er komponert av Nicola Salerno og skrevet av Mario Panzeri.

Seieren førte til internasjonal suksess. Hun kom til og med inn på topp 75-listen i Storbritannia, noe som er veldig uvanlig for en italiensk artist. I 1966 spilte hun inn «Dio, come ti amo», som ble en annen verdenshit.

Sensurert i hjemlandet rediger

Hun fikk igjen stor berømmelse da hun deltok i Eurovision Song Contest 1974 for Italia. Hun fremførte sangen «» med musikk og tekst av Mario Panzeri, Daniele Pace, Lorenzo Pilat og Carrado Conti. Hun endte på andreplass etter ABBAs «Waterloo».

Ifølge John Kennedy O'Connors bok The Eurovision Song Contest – The Official History, ble opptredenen hennes i konkurransen sensurert av den italienske kringkasteren RAI fordi man var redd for at sangen hennes skulle påvirke folket til å stemme ja i en folkeavstemning som skulle arrangeres kort tid etter.[5] Sangen forble sensurert av de fleste italienske medier i omtrent en måned etter konkurransen.

Den engelske versjonen av sangen, «Go (Before You Break My Heart)», oppnådde åttendeplass på de britiske listene i juni 1974.

Senere karriere rediger

En av hennes andre sanger, «Alle porte del sole» (utgitt i 1973), ble spilt inn på nytt på engelsk og italiensk av Al Martino to år etter dens opprinnelige utgivelse, og oppnådde en 17.-plass på Billboard-listene i USA.

Da Italia arrangerte Eurovision Song Contest i 1991 var hun medprogramleder sammen med vinneren i 1990, Toto Cutugno. I 1990-årene ble hun en anerkjent journalist og programleder på TV.

Sanremo-festivalen rediger

Ved følgende anledninger har Gigliola Cinquetti deltatt på Sanremo-festivalen:

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014697, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 381218[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ eurovision.tv, besøkt 14. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest – The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3

Eksterne lenker rediger


Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
Tony Renis og Emilio Pericoli med «Uno per tutte»


Vinner av Sanremo-festivalen
1964 (sammen med Patricia Carli)
Etterfølger :
Bobby Solo og New Christy Minstrels med «Se piangi se ridi»
Forgjenger :
Bobby Solo og New Christy Minstrels med «Se piangi se ridi»


Vinner av Sanremo-festivalen
1966 (sammen med Domenico Modugno)
Etterfølger :
Claudio Villa og Iva Zanicchi med «Non pensare a me»
Forrige vinner:
   Danmark
Grethe & Jørgen Ingmann med
«Dansevise» 
Vinner av Eurovision Song Contest
Neste vinner:
   Luxembourg
France Gall med «Poupée de cire, poupée de son» 
Forgjenger:
 Emilio Pericoli med «Uno per tutte» 
Italias representant i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Bobby Solo med «Se piangi, se ridi» 
Forgjenger:
 Massimo Ranieri med «Chi sarà con te» 
Italias representant i Eurovision Song Contest
Etterfølger:
 Wess og Dori Ghezzi med «Era» 
Forgjenger:
   Jugoslavia
Helga Vlahović og Oliver Mlakar 
Programleder for Eurovision Song Contest
(1991 sammen med Toto Cutugno)
Etterfølger:
   Sverige
Lydia Cappulichio og Harald Treutiger