Sì
«Sì» (norsk oversettelse: ja) er en italiensk slagersang fra 1974 med Gigliola Cinquetti. Sangen var Italias bidrag i Eurovision Song Contest 1974, der den endte på andreplass bak ABBA og «Waterloo». Sangen er komponert av Mario Panzeri, Daniele Pace, Lorenzo Pilat og Corrado Conti.
| «Sì» | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| singel med Gigliola Cinquetti | ||||||
| B-side | «Il pappagallo verde» | |||||
| Format | 7″ vinyl | |||||
| Utgitt | 1974 | |||||
| Sjanger | pop, slager | |||||
| Plateselskap | Compagnia Generale del Disco (CGD)[1] | |||||
| Låtskriver(e) | Mario Panzeri, Daniele Pace, Lorenzo Pilat og Corrado Conti | |||||
| Produsent(er) | Gianni Daldello | |||||
| Utgiver(e) | Sugar Music | |||||
| Plassering(er) | ||||||
| 2. i Eurovision Song Contest 1974[2] | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Om sangen rediger
Sangen er en dramatisk ballade, hvor sangeren forteller om sin kjærlighet til en mann og om gleden hun føler når hun endelig sier «ja». Når hun sier ja, er det som om himmelen klarner opp, og hun får følelser hun aldri har kjent før. Ordet «sì» gjentas 16 ganger i løpet av teksten.[3]
Sangen og teksten ble skrevet av Mario Panzeri, Daniele Pace, Lorenzo Pilat og Corrado Conti. Den ble sunget på italiensk av sangeren Gigliola Cinquetti. Den italienske kringkasteren Rai valgte sangen til å representere Italia i Eurovision Song Contest 1974 i Brighton.
I konkurransen var «Sì» det 17. og siste bidraget ut på scenen, etter Portugals sang «E depois do adeus», som ble brukt som ett av to kallesignal i Portugal for å iverksette Nellikrevolusjonen.[4][5]
I avstemningen hadde hvert land en jury med personer som hver ga én stemme til sin favoritt. Hver jury hadde dermed 10 stemmer til fri fordeling. «Sì» fikk til sammen 18 stemmer og endte på andreplass – 6 stemmer bak Sveriges «Waterloo» med ABBA. «Sì» fikk følgende stemmer:
| Fra | Stemmer |
|---|---|
| Storbritannia | 5 |
| Monaco | 4 |
| Finland | 2 |
| Spania | 2 |
| Israel | 1 |
| Luxembourg | 1 |
| Belgia | 1 |
| Irland | 1 |
| Portugal | 1 |
Andreplassen var Italias nest beste resultat til da, bare slått av vinneren fra 1964, «Non ho l'età», som også ble fremført av Gigliola Cinquetti.[6][7]
Cinquetti spilte inn senere inn sangen på flere språk: engelsk («Go (Before You Break My Heart)»), fransk («Lui»), tysk («Ja») og spansk («Si»).[8] Stein Ingebrigtsen spilte inn en norsk versjon kalt «En verden av sol» på albumet Stein, og finske Lea Laven spilte også inn en finsk versjon, «Niin».[9]
Sensur av sangen rediger
I Italia ble ikke finalen i Eurovision Song Contest sendt direkte, siden konkurransen delvis sammenfalt med valgkampen foran den italienske folkeavstemningen om skilsmisse, som ble holdt en måned senere i mai.[5]
Kringkasteren Rai sensurerte sangen på grunn av teksten som kunne oppfattes som en oppfordring til italienske velgere om å stemme «sì» (ja) i folkeavstemningen. Sangen ble ikke spilt på italiensk radio eller fjernsyn før etter folkeavstemningen.[10][11] «Sì» fikk dermed begrenset suksess hjemme i Italia med en 23. plass på den italienske singellisten. I stedet fikk sangen en viss suksess ute i Europa, og i Storbritannia nådde den engelske versjonen «Go (Before You Break My Heart)» en åttendeplass på den britiske singellisten i juni 1974.[12][13]
Listeplasseringer rediger
| Liste (1974) | Høyeste plassering |
|---|---|
 Belgia, Flandern (Ultratop 50)[14]
|
30 |
| Belgia, Vallonia (Ultratop 50)[15]
|
6 |
 Italia (Hitparade)[16]
|
23 |
 Storbritannia (Official Singles Chart)[13] (engelsk versjon)
|
8 |
 Tyskland (Offizielle Deutsche Charts)[17] (originalversjon)
|
13 |
| Tyskland (Offizielle Deutsche Charts)[17] (tysk versjon)
|
45 |
Referanser rediger
- ^ «Gigliola Cinquetti – Sì». Discogs. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Eurovision Song Contest 1974». eurovision.tv. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Gigliola Cinquetti - Sì lyrics + English translation». lyricstranslate.com (engelsk). Besøkt 21. februar 2019.
- ^ ESCtoday.com, Eurovision Song Contest 1974
- ^ a b O'Connor, John Kennedy. The Eurovision Song Contest: The Official History. Carlton Books, UK. 2007 ISBN 978-1-84442-994-3
- ^ «Eurovision Song Contest Voting, by year». Arkivert fra originalen 30. mars 2008. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Italy in the Eurovision Song Contest». eurovision.tv. EBU. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Gigliola Cinquetti - Sì». Discogs (engelsk). Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Lea Laven - Niin». Discogs (engelsk). Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «The Eurovision entrant banned... by her own country». Guide (engelsk). Besøkt 21. februar 2019.
- ^ Millward, Steve (9. april 2018). Fast Forward: Music And Politics In 1974 (engelsk). Troubador Publishing Ltd. ISBN 9781785895401.
- ^ ESCtoday.com, song info "Sì"
- ^ a b «Go (Before You Break My Heart) – Official Chart History». www.officialcharts.com (engelsk). Official Charts Company. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Gigliola Cinquetti - Si». ultratop.be. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Gigliola Cinquetti - Si». ultratop.be. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ «Hit Parade Italia - Indice per Anno: 1974». www.hitparadeitalia.it. Besøkt 21. februar 2019.
- ^ a b «Piove på tysk singelliste». www.offiziellecharts.de. Offizielle Deutsche Charts. Besøkt 21. februar 2019.
| Utmerkelser og prestasjoner | ||
|---|---|---|
| Forgjenger : «Chi sarà con te» med Massimo Ranieri
|
Italias bidrag i Eurovision Song Contest 1974 |
Etterfølger : «Era» med Wess og Dori Ghezzi |