Non ho l’età

sang av Gigliola Cinquetti
(Omdirigert fra «Non ho l'età»)

«Non ho l'età» (norsk oversettelse: jeg er ikke gammel nok), også kalt «Non ho l'età (per amarti)», er en italiensk slagerballade som vant Eurovision Song Contest 1964 for Italia. Sangen er komponert av Mario Panzeri, mens Nicola Salerno har skrevet teksten. Sangeren Gigliola Cinquetti fremførte den i Sanremo-festivalen og i Eurovision Song Contest. Dette var Italias første seier i konkurransen, og sangen ble en stor kommersiell suksess.[4][5]

«Non ho l'età»
singel med Gigliola Cinquetti
AlbumGigliola Cinquetti
B-side«Sei un bravo ragazzo»
Format7″ vinyl
Utgitt1964
Innspilt1964
Sjangerballade, pop
SpråkItaliensk
PlateselskapCompagnia Generale Del Disco (CGD)[1]
Komponist(er)Gene Colonnello, Mario Panzeri, Nicola Salerno
Låtskriver(e)Mario Panzeri
Nicola Salerno
Plassering(er)
Nummer 3 på VG-lista[2]
Vinner av Eurovision Song Contest 1964[3]
Plass i kronologi
«Penso alle cose perdute»
(1963)
«Non ho l'età»
(1964)
«Il primo bacio che darò»
(1964)
Eurovision Song Contest- kronologi
«Dansevise»
(1963)
«Non ho l'età»
(1964)
«Poupée de cire, poupée de son»
(1965)

Eurovision Song Contest rediger

Sangen vant den italienske sangkonkurransen Sanremo-festivalen vinteren 1964, der den ble fremført av henholdsvis Gigliola Cinquetti og Patricia Carli. Til slutt valgte den italienske kringkasteren Rai å la 16 år gamle Gigliola Cinquetti synge sangen i Eurovision Song Contest i København lørdag 21. mars 1964. I den europeiske finalen var «Non ho l'età» det tolvte bidraget ut på scenen av 16 deltakere, og etter fremføringen fikk Cinquetti trampeklapp og stormende jubel fra publikummet i Tivolis Koncertsal.[6]

Avstemningen ble en eneste lang parademarsj for Italia, og «Non ho l'età» ledet hele veien. Til slutt vant den konkurransen med 49 poeng – nesten tre ganger så mange poeng som andreplassen Storbritannia med 17 poeng. Den norske juryen ga imidlertid ingen poeng til den italienske sangen.[7]

Suksess rediger

Selv om den norske juryen ga sangen null poeng, ble «Non ho l'età» en populær sang i Norge. Den ble liggende på VG-lista i hele 16 uker, med en tredjeplass som beste notering.[8] Dette var den største italienskspråklige slageren i Norge siden Rocco Granatas «Marina» i 1960, og det ble også den siste på rundt to tiår.[5][9]

Sangen hadde også betydelig kommersiell suksess ellers i Skandinavia, på Kontinentet og for første gang i Storbritannia, der låten lå på singellisten i hele 17 uker.[10] Cinquetti spilte dessuten inn sangen på flere språk. På engelsk het den This is My Prayer, på spansk No tengo edad, på fransk Je suis à toi. Hun sang den til og med inn på japansk, under tittelen Yumemiru omoi. En rekke artister har også spilt inn egne versjoner av «Non ho l'età», blant annet bulgarske Lili Ivanova og Rebecca Pan fra Hongkong.[11][12][13][14]

Listeplasseringer rediger

Liste (1964) Høyeste
plassering
  Belgia, Flandern (Ultratop 50)[15] 1
  Belgia, Vallonia (Ultratop 50)[16] 1
  Danmark (Top 20)[17] 1
  Frankrike (IFOP)[18] 1
  Italia (Musica e dischi)[19] 1
  Nederland (Single Top 10)[20] 2
  Norge (VG-lista)[8] 3
  Storbritannia (Official Singles Chart)[21] 17
  Sverige (Kvällstoppen)[22] 8
  Tyskland (Offizielle Deutsche Charts)[23] 3

Sangteksten rediger

«Non ho l'età» går også under tittelen «Non ho l'età (per amarti)» (norsk: jeg er ikke gammel nok til å elske deg). Teksten forteller om en lengselsfull ungdom som så gjerne skulle vært eldre, mer erfaren og moden nok til å kaste seg ut i kjærligheten sammen med den hun elsker. Hun er for ung til å elske, for ung til å gå ut alene med sin elskede, og hun vet så lite om livet.[24]

Referanser rediger

  1. ^ «Gigliola Cinquetti ‎– Non ho l'età». Discogs. Besøkt 5. februar 2017. 
  2. ^ «VG-lista for 'Non ho l'età'». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  3. ^ «Eurovision Song Contest 1964». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  4. ^ «Eurovision Song Contest 1964». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  5. ^ a b Eivind M. Sætre (15. januar 2015). «Gigliola Cinquetti - Non ho l'eta». GV-musikk.no. Arkivert fra originalen 27. oktober 2016. Besøkt 6. februar 2017. 
  6. ^ «Lydopptak av Cinquettis framføring under Eurovision Song Contest med etterfølgende applaus (tidskode: 48m 50s)». Danmarks Radio/EBU via YouTube. 21. mars 1964. Besøkt 6. februar 2017. 
  7. ^ «Eurovision Song Contest 1964 – Scoreboard». eurovision.tv. Besøkt 6. februar 2017. 
  8. ^ a b «VG-lista for 'Non ho l'età'». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  9. ^ «VG-lista for 'Marina'». VG Nett. Besøkt 6. februar 2017. 
  10. ^ «Gigliola Cinquetti». UK Official Charts. Besøkt 6. februar 2017. 
  11. ^ Thorsson, Leif. Melodifestivalen Genom Tiderna. Premium Publishing, Sweden. 1999 ISBN 91-89136-00-4
  12. ^ Rateyourmusic.com, Gigliola Cinquetti, discography entry
  13. ^ «Gigliola Cinquetti ‎– – 夢見る想い = Non ho l'età». Discogs. Besøkt 6. februar 2017. 
  14. ^ «Gigliola Cinquetti ‎– Luna nel blu». Discogs. Besøkt 6. februar 2017. 
  15. ^ «Gigliola Cinquetti ‎ – Non ho l'età». dutchcharts.nl. Besøkt 6. februar 2017. 
  16. ^ «Gigliola Cinquetti ‎ – Non ho l'età». dutchcharts.nl. Besøkt 6. februar 2017. 
  17. ^ «Non ho l'età». danskehitlister.dk. Besøkt 15. juli 2018. 
  18. ^ «Tout les Titres par Artiste – C» (fransk). Infodisc.fr. Arkivert fra originalen 17. februar 2014. Besøkt 6. februar 2017.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 17. februar 2014. Besøkt 6. februar 2017.  Velg Gigliola CINQUETTI fra rullemenyen og trykk OK.
  19. ^ Christian Calabrese. Hit Parade Italia http://www.hitparadeitalia.it/voli/articoli/ch640502.htm. Besøkt 6. februar 2017. 
  20. ^ «Gigliola Cinquetti ‎ – Non ho l'età». dutchcharts.nl. Besøkt 6. februar 2017. 
  21. ^ «Gigliola Cinquetti». UK Official Charts. Besøkt 6. februar 2017. 
  22. ^ «Scannede Kvällstoppen-lister 1962–1965 (pdf)» (PDF). Hits aller tijden. Besøkt 18. februar 2017. 
  23. ^ «Gigliola Cinquetti ‎ – Non ho l'età». dutchcharts.nl. Besøkt 6. februar 2017. 
  24. ^ «Non ho l'età – lyrics». The Diggiloo Thrush. Besøkt 6. februar 2017. 
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger :
«Dansevise» med Grethe og Jørgen Ingmann


Vinner av Eurovision Song Contest
1964
Etterfølger :
«Poupée de cire, poupée de son» med France Gall
Forgjenger :
«Uno per tutte»
med Emilio Pericoli


Italias bidrag i Eurovision Song Contest
1964
Etterfølger :
«Se piangi, se ridi»
med Bobby Solo