Gertrud Scholtz-Klink

Gertrud Scholtz-Klink (født Gertrud Emma Treusch den 9. februar 1902 i Adelsheim i Baden-Württemberg, død 24. mars 1999 i Bebenhausen i Baden-Württemberg) var en tysk nazist og journalist kjent for å ha vært «rikskvinneleder» (Reichsfrauenführerin) i kvinneorganisasjonen NS-Frauenschaft innen det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP før og under andre verdenskrig.

Gertrud Scholtz-Klink
Gertrud Scholtz-Klink fotografert i 1934.
FødtGertrud Emma Treusch
9. feb. 1902[1][2]Rediger på Wikidata
Adelsheim
Død24. mars 1999[1][2]Rediger på Wikidata (97 år)
Bebenhausen
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, kommentator Rediger på Wikidata
EktefelleAugust Heißmeyer
SøskenWilhelm Treusch
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland[3]
Nazi-Tyskland
UtmerkelserNSDAPs partimerke i gull

Hun var også etter krigen tro mot den nazistiske ideologi.

Liv og virke

rediger

Gertrud Treusch var datter av en landmåler. Hun arbeidet først som journalist.

I 1920 giftet hun seg med Eugen Klink, som ble distriktsleder i Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei i Offenburg, og døde av et hjerteinfarkt under et valgmøte.[4] I dette ekteskapet fikk hun fire barn.

 
Gertrud Scholtz-Klink gjør hitlerhilsen sammen med (fra venstre) Reichsführer-SS Heinrich Himmler, Hitlers stedfortreder Rudolf Hess, riksungdomsfører Baldur von Schirach og hans etterfølger Artur Axmann under et Hitlerjugend-arrangement i Berlin februar 1939.
 
Gertrud Scholtz-Klink sammen med blant andre SS-lederen Heinrich Himmler (til venstre) i 1943.

Gertrud Scholtz-Klink ble medlem av NSDAP i 1929 og leder av kvinneseksjonen i Berlin. Hun giftet seg på nytt, med legen Günther Scholtz i 1932, men de ble skilt i 1937.

Scholtz-Klink ble utpekt til leder for kvinneorganisasjonene NS-Frauenschaft og Deutschen Frauenwerkes etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. I 1936 ble hun utpekt som leder for kvinnebyrået i den tyske arbeidstjenesten Reichsarbeitsdienst.

Etter skilsmissen fra Scholtz giftet hun seg i desember 1940 med SS-Obergruppenführer August Heißmeyer (1897–1979). Han hadde allerede seks barn fra tidligere ekteskap, og sammen fikk de et barn til, i 1944.

Scholtz-Klink ble vanligvis ikke tatt med på de viktigste møter i stat og parti, og ble betraktet som en slags gallionsfigur i den mannsdominerte kulturen i den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Hun hadde imidlertid betydelig innflytelse over kvinnene i bevegelsen, ikke minst før krigsforholdene gjorde at den nasjonalsosialistiske kvinneorganisasjon ble mer og mer desentralisert ledet.

Etter andre verdenskrig

rediger

Etter det tredje rikets fall ble Gertrud Scholtz-Klink internert i en sovjetisk krigsfangeleir, men klarte å rømme kort tid etter. Sammen med sin tredje ektemann tilbragte hun tre år under falsk identitet. 28. februar 1948 ble hun identifisert og arrestert. En fransk militærrett dømte henne først til 18 måneders fengsel for dokumentforfalskning. I mai 1950 ble hun dømt til ytterligere 30 måneders fengsel. I tillegg fikk hun forbud mot å delta i fagbevegelsen, arbeide som journalist eller lærer i ti år.

Etter at hun ble løslatt fra fengsel i 1953, flyttet hun tilbake til Bebenhausen.

Verker

rediger

I 1978 ga hun ut boken Kvinnen i det tredje riket (Die Frau im Dritten Reich). I boken støttet hun nasjonalsosialismens ideologi. Det samme gjorde hun i et intervju med historikeren Claudia Koonz tidlig på 1980-tallet.

Litteratur

rediger
  • Wolfgang Benz, Hermann Graml, Hermann Weiß: Enzyklopädie des Nationalsozialismus. München 1997.
  • Ronald Smelser, Enrico Syring, Rainer Zitelmann (utg.): Die braune Elite II. 21 weitere biographische Skizzen. Wissenschaftliche Buchgemeinschaft, Darmstadt 2. Aufl. 1999.
  • Christiane Berger: Die „Reichsfrauenführerin“ Gertrud Scholtz-Klink. Zur Wirkung einer nationalsozialistischen Karriere in Verlauf, Retrospektive und Gegenwart. Dissertation, Universität Hamburg 2005. (Volltext).
  • Heinz Bergschicker: Deutsche Chronik 1933–1945. Ein Zeitbild der faschistischen Diktatur. 2. Auflage. Verlag der Nation, Berlin 1982, Abb. S. 162.
  • Hilde Kammer, Elisabet Bartsch (Hrsg.): Lexikon Nationalsozialismus. Begriffe, Organisationen und Institutionen. Hamburg 1999, S. 346.
  • Massimiliano Livi: Gertrud Scholtz-Klink. Die Reichsfrauenführerin. Politische Handlungsräume und Identitätsprobleme der Frauen im Nationalsozialismus am Beispiel der „Führerin aller deutschen Frauen“ (= Politische Soziologie Bd. 20). Münster u. a. 2005, ISBN 978-3-8258-8376-8.[5]
  • Gudrun Schwarz: Eine Frau an seiner Seite. Ehefrauen in der SS-Sippengemeinschaft. Hamburger Edition, Hamburg 1997, ISBN 3-930908-32-8, S. 86.
  • (de) Nicole Kramer: «Scholtz-Klink, Gertrud, geborene Treusch.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 23, Duncker & Humblot, Berlin 2007, ISBN 978-3-428-11204-3, s. 449–451 (digitalisering).

Referanser

rediger
  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001586, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bd1g7c, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ LIBRIS, Libris-URI vs69dz6d0ds1mq4, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Smelser, Syring, Zitelmann: Die braune Elite II, 2. Auflage 1999
  5. ^ Sebastian Winter: Rezension zu: Massimiliano, Livi: Gertrud Scholtz-Klink. Die Reichsfrauenführerin. I: H-Soz-u-Kult, 9. mars 2006.

Eksterne lenker

rediger