Gaubekveita

Gaubekveita er en liten todelt veit i Midtbyen i Trondheim som strekker seg 58 meter mellom Carl Johans gate til Fjordgata og 54 meter fra Nordre gate frem til den krysser sin navnebror. Den har en variert historikk og navnet stammer fra en bekk som tidligere rant i området.

Gaubekveita
Basisdata
Navn		Gaubekveita (1–10)
Land		Norge
Bydel		Midtbyen
Kommune		Trondheim
Kommunenr		1601
Navngivning		1768
Navnebakgrunn		Etter bekkefaret Gautebekk
Tilstøtende		Carl Johans gate Fjordgata Nordre gate
Gaubekveita 63°26′03″N 10°23′55″Ø
Gaubekveita på Commons

Historie

I likhet med de nærliggende Credoveita og Gjelvangveita var Gaubekveita regnet for å være et av de gamle gateløpene fra Nedre allmenning og ned mot fjorden. Den øst-vestlige delen av veita i retning mot Nordre gate kan sees i sammenheng mot det gamle gateløpet Nedre Geilan, som gikk i samme retning i den nedre del av byen. Veita har hatt mange formål gjennom historien.

Fra start av var det mange beboere som drev hospits her for arbeidere. Av disse har en personer som Hanna Kvåle og Anna Sand. Av den grunn at området Nerbyn ble brukt som overnattingsted for tilreisende arbeidere fikk området rykte på seg for å være preget av prostitusjon. Og under andre verdenskrig ble bygningene brukt av NS. Og her ble det drept en motstandsmann, et av de få drapene som fikk rettslig behandling i saken mot Henry Rinnan.

Navn

Selve navnet Gaubek stammer fra bekkefaret Gautebekk som rant fra det myrlendte området Vaterland bak Stiftsgården (Stiftsgårdsparken) og nordover til Trondheimsfjorden. Bekkefaret var mye plaget av oversvømmelser, og fikk derav navnet Gaut som betyr flom/oversvømmelse. Navnet er nevnt første gang i Adresseavisen i 1768, men flere varianter av navnet har blitt brukt tidlig på 1700-tallet.

Bygninger og annet langs Gaubekkveita

• 1: Tidligere Hanna Kvlåes Hospits.
• 3: Tidligere Julie Eldens Privathotell.

Bildegalleri

• 
  Carl Johans gate med Gaubekkveita (ukjent årstall)
• 
  Gaubekveita sett nordover mot Fjordgata (2020)
• 
  Gaubekveita sett vestover mot Nordre gate (2020)

Litteratur

• Bratberg, Terje T. V. (2008). Trondheim byleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 199. ISBN 978-82-573-1762-1. 
• Christiansen, Per (2004). I Veita. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. s. 110-113. 
• Historisk litteratur om Trondheim: Trondheim i 1000 år: Erling Paasche: Historisk Guide, Veitene - Middelalderens gatenett i Trondheim 1983, Trondheim kommune.