Gassferje

Gassferje er et ferjefartøy som drives med gasskraft.

I Norge er et voksende antall bilferjer i pendeltrafikk utstyrt med gassmotorer. På grunn av at Samferdselsdepartementet har stilt krav til miljøvennlige drivemetoder i fordeling av konsesjonsrett på riksvegferjer, har gassdrift blitt attraktivt for ferjerederier som Fjord1. Den første gassdrevne bilferjen i Norge var MF «Glutra». Den var også verdens første bilferje med gassdrift, og var bygd og sjøsatt i 2000 av Tangen verft i Kragerø og Langsten Slip & Båtbyggeri i Tomrefjorden.

Flytende naturgass

Flytende naturgass (også kalt LNG) har blitt det mest foretrukne drivstoffvalget.

I Norge

Siden sjøsettingen av «Glutra» har moderne gassferjer overtatt mer og mer av bilferjevirksomheten i Norge. Etter hvert som man festet mer lit til at gassdrevne ferjer var tilstrekkelig driftssikre, ble det bygget større gassferjer med større kapasitet. Eksempelvis ble MF «Bergensfjord» levert i 2006 til rederiet Fjord1 fra verftet Aker Tulcea i Romania; «Bergensfjord» var 130 meter lang med kapasitet til å frakte 198 personbiler og 536 passasjerer.^[1] I 2011 ble en enda større gassferje sjøsatt; B/F «Boknafjord» var 129,9 meter lang og 19,2 meter bred, og rommet hele 242 personbiler og 600 passasjerer.^[2]

I desember 2014 hadde Norge tatt ledelsen på verdensbasis for gassdrevne sjøfartøyer med over 50 gassdrevne fartøyer, og man hadde skaffet seg erfaring i småskalahåndtering av LNG i ferjevirksomhet.^[3]

Utenfor Norge

Andre rederier fattet interesse for LNG som drivstoff for sine skip, deriblant det ålandske ferjeselskapet Viking Line som besørget cruisefergelinjen mellom Stockholm i Sverige og Åbo og Helsinki i Finland. Det ble besluttet å bygge en ny cruiseferge med maskineri ment for gassdrift i 2010, og den nye fergen ble sjøsatt den 10. august 2012 under navnet M/S «Viking Grace». Med dette store fartøyet på 57 000 tonn i bruttotonnasje og en kapasitet på 556 biler og 2 800 passasjerer i et 218 meter langt skrog, hadde gassdriften beveget seg inn i markedet for drivmaskineri ment for store skiper. LNG vant også terreng innenfor markedet for småferjer og mindre pendelferjer, som i 2009 da rederiet Norled (som den gang het Tide Sjø) satt inn gassdrevne lokalferjer mellom Oslo og Nesodden.

Hydrogen

På Orknøyene ble ferjen MV «Shapinsay» ombygget med hydrogen hjelpemotor i juni 2021.^[4]

Norske «MF Hydra» ble i mars 2023 satt inn i ferjesambandet Hjelmeland–Nesvik–Skipavik i Ryfylke med hydrogendrift. Ferjen var bygget i 2021 og gikk en stund som batterihybridferje før hydrogeninstallasjonen ble montert.^[5]^[6]^[7]^[8]^[9]

Senere har hydrogen blitt benyttet på flere typer fartøyer som konteinerbåten «Zulu06» og den skyvende bukserbåten «Elektra» som går på elvene i Europa.^[10]^[11]

Hydrogen er av mange regnet som etterfølgeren til LNG og batteridrift.^[12]

Galleri

MF «Glutra» på Seivika, Kristiansund i 2002
MF «Romsdalsfjord» på fergesambandet Molde-Vestnes.
Fjord Lines nye cruiseferje «Stavangerfjord» på prøvetur i Trondheimsfjorden, 2013.
M/S «Viking Grace» utenfor Kobba Klintar, juli 2013
MS «Dronningen» var opprinnelig bygget for drift med gass. I 2019 ble den bygget om til elektrisk drift.
MF «Hydra»