Gammeleuropeisk hydronymi

Gammeleuropeisk hydronymi (tysk: Alteuropäische Hydronymie) er et nettverk av elvenavn i Sentral- og Vest-Europa, som ifølge Hans Krahe stammer fra et tidlig pregermansk og prekeltisk indoeuropeisk språk.[1][merk 1] Navnene dateres av Krahe til det 2. årtusen f.Kr.

Kart over gammeleuropeisk hydronymi for roten *al-, *alm-.
Kart over gammeleuropeisk hydronymi for roten *Sal-, *Salm-.

Eksempler rediger

Et eksempel er det gamle elvenavnet Isar[2]

Se også rediger

Fotnoter rediger

  1. ^ «Gammeleuropeisk» i denne forstand bør ikke forveksles med et begrep om ikke-indoeuropeisk eller førindoeuropeisk neolittisk Europa, slik brukt av Marija Gimbutas.

Referanser rediger

  1. ^ Hans Krahe, Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden Edition Otto Harrassowiitz (1964)
  2. ^ Xavier Delamarre ‘Dictionnaire de la Langue Gauloise’. 2003. Paris. Ed. Errance.
  3. ^ Émile Lambert 'Collection. Volumen 1 de Collection de la Société de linguistique régionale de la Picardi historique' s. 258. 1963. Ed. Musee de Picardie.
  4. ^ R. W. Morris 'Yorkshire through place names' s. 29. 1982. ed. David & Charles
  5. ^ Wolfgang Linke 'Der Ortsname Neuching: Eine sprachwissenschaftliche Deutung' s. 16. 2011. Ed. Books on Demand.
  6. ^ Jean-Jacques Jespers 'Dictionnaire des noms de lieux en Wallonie et à Bruxelles'. s. 344. 2005. Ed. Lannoo Uitgeverij.