Eisack
Eisack (italiensk: Isarco) er den største bielven til Etsch i Syd-Tirol og er Syd-Tirols nest største elv. Dens kilde ligger i nærheten av Brennerpasset i 1990 meters høyde, og den munner ut i Etsch i nærheten av Bolzano. Eisack er 96 km lang og har et tilsigsfelt på 4200 km².
| Eisack | |||
|---|---|---|---|
| Isarco | |||
 Eisack i Bolzano | |||
| Land |  Italia | ||
| Region | Trentino-Syd-Tirol | ||
| Lengde | 96 km | ||
| Nedbørfelt | 4 202 km² | ||
| Middelvannføring | 78 m³/s | ||
| Start | Ved Brennerpasset | ||
| – Høyde | 1 900 moh. | ||
| Munning | Samløp med Adige sør for Bolzano | ||
| – Koord. | 46°26′28″N 11°18′53″Ø | ||
| Sideelver | Rienz | ||
 Eisack 46°26′28″N 11°18′53″Ø | |||
Mens dalen til Eisack kort og godt heter Valle Isarco på italiensk, har den på tysk fra gammelt av to navn: Nord for Brixen – og faktisk forbi Eisackkilden og helt til Innsbruck – heter den Wipptal. Bare mellom Brixen og Bolzano omtales dalen som Eisacktal.
Viktige steder langs Eisack er Sterzing, Brixen, Klausen, Waidbruck og Blumau. Den viktigste bielven er Rienz (italiensk Rienza), som kommer fra Pustertal og møter Eisack ved Brixen.
Eisack er viktig for produksjon av elektrisk strøm og er demt opp ved Franzensfeste, Klausen og Waidbruck.
Ifølge moderne språkforskning kan opprinnelsen til elvas navn være en hypotetisk indoeuropesk språkrot hvor es eller is betød vann, også flytende, men at ordet senere fikk den snevrere betydningen «vann i fast form».
Andre elvenavn som kan ha samme språklige opprinnelse:
Litteratur
rediger- Egon Kühebacher, Die Ortsnamen Südtirols und ihre Geschichte, bd. 2, Bozen 1995, s. 59-61 (med språkhistoriske forklaringer, utdypende litteratur og dokumentbelegg).