Gammelhøytysk
Gammelhøytysk (tysk: Althochdeutsch, forkortelse Ahd.)[1] i er betegnelsen på den eldste skriftlig kjente form for høytysk, og ble brukt mellom 750 og 1050 e.Kr.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/37/OldHighGermanlanguagearea962.png/250px-OldHighGermanlanguagearea962.png)
Det var ikke noe enhetlig språk, men omfattet en gruppe av vestgermanske dialekter som ble talt syd for den såkalte Benrath-linjen. Dialektene skilte seg fra de andre vestgermanske språkene eller dialektene gjennom den høytyske lydforskyvningen. I det nordtyske lavlandet med dagens Nederland skjedde ikke denne lydforskyvningen. Språket som ble talt der kalles gammelsaksisk.
Ordet «tysk» dukker første gang opp i den middellatinske formen «theodisce» i 786. I en kirkelig forsamling skal beslutningene ha blitt lest opp «tam latine quam theodisce», det vil si «både på latin og folkespråket».
Gammelhøytysk utviklet seg i middelalderen til middelhøytysk.
Karaktertrekk
redigerHovedforskjellen mellom gammelhøytysk og vestgermanske dialekter som fra det er utviklet er at det gjennomgikk andre lydskifte eller høygermanske lydforskyvning. Dette er antatt å ha skjedd en gang på slutten av 400-tallet og begynnelsen av 500-tallet, derav dateringen til å ha begynt rundt år 500 som et rundt tall. Resultatet av denne lydendringen er at konsonantsystemet i tysk har forblitt forskjellig fra andre vestgermanske språk, inkludert engelsk og nedertysk. Grammatikalsk derimot har gammelhøytysk forblitt svært likt som gammelengelsk, gammelnederlandsk, og gammelsaksisk.
Ved midten av 1000-tallet er det mange forskjellige vokaler i stavelser uten trykk som hadde blitt redusert til «e». Ettersom disse vokalene var en del av de grammatikalske endelsene i substantiver og verb, førte tapet av disse til en radikal forenkling av bøyningsgrammatikken i tysk. Av disse grunnene er år 1050 sett på som begynnelsen av middelhøytysk periode, skjønt det eksisterte knapt noen tekster på tysk i løpet av de neste hundre årene.
Eksempler på vokalreduksjon i stavelser uten trykk:
Gammelhøytysk | Middelhøytysk | Norsk |
machôn | machen | å gjøre |
taga | tage | dager |
demu | dem(e) | til det |
(De moderne tyske formene av disse ordene er løselig det samme som på middelhøytysk.)
Dialekteksempler
redigerDen kristne bønnen Fader vår gjengitt nedenfor i fire gammeltyske dialekter. Ettersom disse oversettelser av en liturgisk tekst, er det best å ikke anse dem som eksempler på idiomatisk språk, men de viser forskjellene i dialektene meget klart.
Latinisk liturgisk versjon[3] | Alemannisk, 700-tallet Sankt Gallen Paternoster (Fader vår) |
Frankisk språk fra sør i Rhinen, 800-tallet Weissenburg Katekisme |
Østfrankisk, ca. 830 Gammelhøytysk Tatianus |
Bairisk, tidlig på 800-tallet Freisinger Paternoster |
---|---|---|---|---|
Pater noster, qui es in caelis: |
Fater unseer, thu pist in himile, |
Fater unsēr, thu in himilom bist, |
Fater unser, thū thār bist in himile, |
Fater unser, du pist in himilum. |
Referanser
rediger- ^ Engelsk forkortelse er OHG = Old High German
- ^ Braune, Wilhelm; Ebbinghaus, Ernst A. (1994). Althochdeutsches Lesebuch (17th utg.). Tübingen: Niemeyer. ISBN 3-484-10707-3.
- ^ Catechismum Catholicae Ecclesiae, 2759
- ^ I Vulgata, den offisielle latinske bibel til den katolske kirke, er det siste ordet kapitalisert, hvilket indikerer at det er en referanse til Malus (den onde), ikke malum (ondskap).
- ^ Den bysantinske lovprisning er aldri forbundet umiddelbart med Fader vår som i den latinske liturgi eller i den latinske Bibelen. I den romersk missalet opptrer denne doksologi (adskilt fra Fader vår ved embolisme i formen «quia tuum est regnum, et potestas, et gloria, in saecula»; andre har oversatt det til latin som «quia tuum est regnum; et potentia et gloria; per omnia saecula eller in saecula saeculorum.»
Litteratur
rediger- Bostock, J. Knight (1976): A Handbook on Old High German Literature, 2. utg, revidert av K.C.King & D.R.McLintock, Oxford. ISBN 0-19-815392-9
- Keller, R.E. (1978): The German Language, London. ISBN 0-571-11159-9
- Sonderegger, S. (1974): Althochdeutsche Sprache und Literatur, de Gruyter, ISBN 3-11-004559-1
Eksterne lenker
rediger- Wright, Joseph (1906): An Old High German Primer
- Althochdeutsche Texte im Internet (8.–10. Jahrhundert) Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine. - lenker til en rekke tekster online
- Ordbok for moderne engelsk og gammelhøytysk (PDF)