Fødselsnummer er et ellevesifret registreringsnummer som tildeles av den norske stat til alle landets innbyggere. Nummeret skiller enkeltpersoner fra hverandre, men kan ikke brukes til å autentisere at en person er den de påstår de er. Fødselsnummer ble innført i 1964 og administreres i dag av Skatteetaten. Alle som er bosatt i Norge og innført i Folkeregisteret har enten et fødselsnummer eller et D-nummer.

Ifølge personopplysningsloven § 12 kan fødselsnummer kun brukes når det er saklig behov og når det er umulig å oppnå tilfredsstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som for eksempel navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer.

En vanlig feil er å blande fødselsnummer med personnummer, personnummer er navnet på de fem siste sifrene i det ellevesifrede tallet fødselsnummer.

Fra 1. januar 2032 har Stortinget vedtatt at det skal innføres nytt system for fødselsnummer og D-nummer for nyfødte og nyregistrerte. Endringen kommer fordi en var i ferd med å gå tom for ledige nummer i det nåværende systemet [1] Men ingen behøver bytte nummer ved omleggingen.

Ny personidentifikator viderefører dagens fødselsnummer som ofte inneholder opplysninger om fødselsdato (andre datoer kan være brukt), men med endret kontrollberegning og uten opplysninger om kjønn.[2] Opplysningen om kjønn videreføres ikke i den nye personidentifikatoren av hensyn til personer som ikke passer inn i tokjønnmodellen, altså transseksuelle, transvestitter, personer som hverken opplever seg selv som mann eller kvinne og intersex-personer.

Oppbygning rediger

 
Fødselsnummer

Et fødselsnummer består av elleve sifre fordelt på to hoveddeler: fødselsdatoen (seks sifre) og personnummeret (fem sifre).

  • De seks første sifrene angir normalt fødselsdato: dag, måned og år. Det finnes eksempler på personer som har fødselsdato på et annet tidspunkt enn hva som fremkommer av de seks første sifrene av fødselsnummeret (som fremstår som en «umulig» fødselsdato), se D-nummer og H-nummer nedenfor.
    • Siffer en og to er dag i måned (01–31).
    • Siffer tre og fire er måned i året (01–12).
    • Siffer fem og seks er de to siste sifrene i årstallet (00–99).
  • De fem siste sifrene kalles «personnummer».
    • De tre første sifrene i personnummeret kalles «individsifre». Tidligere ble denne inndelingen brukt:
      • 000–499 omfatter personer født i 1900 eller senere.
      • 500–749 omfatter personer født i 1899 eller tidligere.
      • 750–999 omfatter en del særtilfeller, f.eks. for fremmed arbeidskraft, adopsjon o.l.
      • Det tredje individsifferet angir kjønn: kvinner har partall, menn har oddetall.
      • Etter 2000 har det vært gjort et antall endringer angående fastsettelse av individsifre, og per oktober 2013[trenger oppdatering] benyttes denne inndelingen:[3][4]
        • 000–499 omfatter personer født i perioden 1900–1999.
        • 500–749 omfatter personer født i perioden 1854–1899.
        • 500–999 omfatter personer født i perioden 2000–2039.
        • 900–999 omfatter personer født i perioden 1940–1999.
    • De to siste sifrene i personnummeret kalles «kontrollsifre» og er beregnet ut fra de foregående sifrene.
      • Fra og med 2032 vil dette endres.

For individsifre kan altså nummerserien 900–999 benyttes både for personer født i perioden 1940–1999 og for personer født i perioden 2000–2039. Dette er gjort fordi prognoser for innvandring antyder at nummerserien 000–499 ikke vil være tilstrekkelig, selv om år 1999 er passert. Personer som er født i 2000 eller senere, kan på sin side tildeles ledige numre i serien 500–749, siden det neppe vil bli noen tilvekst i befolkningen av personer født i perioden 1855–1899. I den nye inndelingen ligger også at fødselsnummersystemet må omlegges senest 2039, mot tidligere senest 2054. Dette kan bli fremskyndet ytterligere, da det diskuteres en felles oppbygning av identitetsnummer for landene i EU og EØS, hvor man blant annet forventer at det kan bli innført åttesifret fødselsdato for å unngå problemer med århundreskiftet.

Hvert av kontrollsifrene er en sjekksum beregnet ut fra de foregående sifrene. Hvert av sifrene foran multipliseres med hvert sitt tall, og resultatene legges sammen og deles på 11. Kontrollsifferet er da 11 minus resten av den siste divisjonen, med ett unntak: dersom resten er 0 og man ender opp med 11 − 0 er kontrollsifferet 0, og ikke 11. Hvis de ni første sifrene av et fødselsnummer er d1 d2 m1 m2 å1 å2 i1 i2 i3, er første kontrollsiffer:

k1 = 11 - ((3 × d1 + 7 × d2 + 6 × m1 + 1 × m2 + 8 × å1 + 9 × å2 + 4 × i1 + 5 × i2 + 2 × i3) mod 11),

der mod er modulus-funksjonen. Tilsvarende er det andre kontrollsifferet:

k2 = 11 - ((5 × d1 + 4 × d2 + 3 × m1 + 2 × m2 + 7 × å1 + 6 × å2 + 5 × i1 + 4 × i2 + 3 × i3 + 2 × k1) mod 11).

For noen tallkombinasjoner kan formlene for kontrollsifrene gi 10 som resultat for k1 og k2. Da kontrollsifrene er definert med kun ett siffer, blir slike personnummer forkastet.

Vekttallene i systemet for kontrollsiffer er valgt slik at en i størst mulig grad skal fange opp de fleste former for skrivefeil og ombyttinger av tallene i personnummeret.

Press på særlige datoer rediger

Alt i 1995 ville fødselsnummersystemet vært sprengt, om alle som hevdet å være født 1. januar, ble registrert med datoen. Sentralkontoret for folkeregistrering gjorde derfor 1. januar til «vernet dato» i forskriftene om folkeregistrering § 2-3 (senere opphevet).[5] Datoen som var hardest presset, var 1. januar 1950, der det pr 1995 bare var plass til 29 flere menn før systemet ville sprenges. Men etter 1988 var det pr 1995 ingen som hadde fått den datoen tildelt. 1. januar var så presset fordi de som ikke kjente sin fødselsdato, automatisk fikk datoen tildelt ved innflytting til Norge frem til 1970-tallet. En annen dato som også nesten var sprengt, var 16. februar 1946, da mange fredsbarn kom til verden; og deres barn igjen skapte sterkt press på fødselsdatoen 9. april 1969.[6]

D-nummer rediger

Et D-nummer er ellevesifret, som ordinære fødselsnummer, og består av en modifisert sekssifret fødselsdato og et femsifret personnummer. Fødselsdatoen modifiseres ved at det legges til 4 på det første sifferet: en person født 1. januar 1980 får dermed fødselsdato 410180, mens en som er født 31. januar 1980 får 710180. De to kontrollsifrene er også på D-nummer riktige og de beregnes etter at 4 er lagt til i første siffer. Kontrollsifrene beregnes etter modulus 11. Siste siffer i individnummeret indikerer personens kjønn – odde siffer for menn og like siffer for kvinner.

D-nummer ble tatt i bruk av skattevesenet i 1978, og ble tildelt skatte-/trygdepliktige personer som ikke var registrert bosatt i Norge. Fra midten av 1990-tallet ble ordningen utvidet til å gjelde andre grupper som ikke var «bosatt» i Folkeregisterets forstand, men som likevel hadde behov for en identifikator i Norge.[7]

Når en innvandret person skal få tildelt fødselsnummer, gis det ofte først et midlertidig D-nummer. D-en kommer av at systemet opprinnelig var knyttet til utenlandske og utenlandsboende sjøfolk på norske skip: Direktoratet for sjømenn. For utlendinger som har lovlig opphold i Norge, brukes dette i forbindelse med skatt og offentlige tjenester. Mange utlendinger, særlig fra Sverige og Danmark, arbeider en periode i Norge og trenger et nummer.

Det femsifrede personnummeret gis ikke i serier, men tildeles fortløpende. For barn som er født i Norge, tildeles regulært fødselsnummer så raskt som mulig. For utlendinger tildeles det normalt etter seks måneder dersom man søker om det.

I 2015 hadde 1,3 millioner personer fått D-nummer i Norge. Kapasiteten for D-nummere vil være kritisk lav i 2029. Skatteetaten foreslo i 2014 en endring til en kjønnsnøytral identifikator med endret algoritme for kontrollsifferberegning.[7]

Sverige benytter samordningsnummer tilsvarende D-nummeret. Danmark benytter «Erstatningspersonnummer» for personer som ikke kan få CPR-nummer.[8]

H-nummer rediger

Et H-nummer er ellevesifret, som ordinære fødselsnummer, og består av en modifisert sekssifret fødselsdato og et femsifret personnummer. Fødselsdatoen modifiseres ved at det legges til 4 på det tredje sifferet: en person født 1. januar 1980 får dermed fødselsdato 014180, mens en som er født 31. januar 1980 får 314180.

Et H-nummer er et hjelpenummer, en virksomhetsintern, unik identifikasjon av en person som ikke har fødselsnummer eller D-nummer eller hvor dette er ukjent. Slike numre brukes blant annet innen helsevesenet i elektroniske pasientjournaler.

FH-nummer rediger

Helsevesenet har behov for unikt å identifisere pasienter som ikke har et kjent fødselsnummer eller D-nummer. Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom virksomheter medfører at standarden for virksomhetsinterne H-nummer ikke er tjenlig. Nasjonal IKT som er spesialisthelsetjenesten sitt samarbeidsorgan for IKT har derfor bedt Norsk Helsenett om å utvikle og forvalte et nytt konsept for hjelpenummer til bruk for hele helsevesenet og deres samarbeidspartnere.

KITH har utarbeidet forslag til en oppdatert standard for felles hjelpenummer (FH-nummer) til bruk på tvers av virksomheter. Denne var ute på høring i november 2009 og ble publisert som standard 18. januar 2010. Algoritmen er ellevesifret med to kontrollsiffer, som i ordinære fødselsnummer, men med første siffer 8 eller 9. De resterende sifrene (posisjon to til ni) skal være et tilfeldig valgt nummer. Nummeret skal ikke være informasjonsbærende og vil derfor i motsetning til fødselsnummeret ikke vise fødselsdato, kjønn eller i hvilken rekkefølge nummeret er tildelt. Denne algoritmen vil gi 165289255 tilgjengelige nummer (200 millioner minus ca. 17 prosent uten korrekte kontrollsifre).

Eksempler på pasienter som vil bli tildelt FH-nummer er nyfødte, turister og andre med midlertidig opphold samt til pasienter som ikke kan gjøre rede for seg fordi de er bevisstløse eller på grunn av språkproblem. FH-nummer skal kun benyttes frem til fødselsnummer eller D-nummer er kjent.

Andre land rediger

Mange andre land har også tilsvarende nummer. Sverige har «personnummer» (de fire siste sifrene heter födelsenummer). Norge tok utgangspunkt i det svenske systemet, men gjorde tilpasninger. Danmark har «CPR-nummer», og Finland har henkilötunnus[9] eller personbeteckning.[10] Storbritannia har National Insurance number, USA har Social Security number, Island har Kennitala, Italia har Codice fiscale, Frankrike har Numéro de sécurité sociale en France|Numéro de sécurité sociale og så videre.

Debatt rediger

Sammenlignet med andre land i Skandinavia, brukes fødselsnummer i Norge både som en identifikator og autentikator. I land som Sverige og Island er dette fritt tilgjengelig informasjon, og i Sverige brukes det i stedet et nasjonalt ID kort for å bekrefte en identitet. NorSIS advarer mot å oppgi fødselsnummer når man handler på nettet.[11]

Referanser rediger

  1. ^ «Nye fødselsnummer og d-nummer fra 2032». Skatteetaten (norsk). Besøkt 27. september 2023. 
  2. ^ Alternativ 1b.
  3. ^ «§ 2-2. Fødselsnummer», Lovdata.no
  4. ^ «Identifikatorer for personer» Arkivert 6. oktober 2014 hos Wayback Machine., kith.no
  5. ^ Forskriftene om folkeregistrering
  6. ^ Arild J. Waagbø: Om 1. januar som fødselsdato, Dagbladet 1. november 1995
  7. ^ a b «50-årsjubilant med behov for oppgradering». Statistisk sentralbyrå. 15. april 2015. 
  8. ^ «Erstatningspersonnummer i eksterne systemer» (dansk). Det Centrale Personregister. Besøkt 2. mars 2020. 
  9. ^ «Henkilötunnus». Maistraatti. Besøkt 19. september 2021. 
  10. ^ «Personbeteckning». Magistraterna. Besøkt 16. august 2017. 
  11. ^ «Måtte gi ut fødselsnummer for å kjøpe brødrister». DinSide.no. 15. oktober 2010. Besøkt 14. november 2016. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger