Augsburg bispedømme

(Omdirigert fra «Fyrstbispedømmet Augsburg»)

Augsburg bispedømme er et katolsk bispedømme i den sydvestlige delen av den tyske delstaten Bayern. Store byer i bispedømmet inkluderer bispesetet Augsburg, i syd Kempten (Allgäu) og i vest Neu-Ulm. Bispedømmet omfatter dermed store deler av det bayerske regjeringsdistriktet Schwaben, men også deler av gammelbayerske områder øst for Lech.

Augsburg bispedømme
Bistum Augsburg (tysk)
Dioecesis Augustanus Vindelicorum (latin)
Katedralen i Augsburg
Kirkeromersk-katolsk
Land:Tysklands flagg Tyskland
KirkeprovinsMünchen og Freising
Biskop:Konrad Zdarsa
BispeseteAugsburg
KatedralJesu allerhelligste hjertes katedral
Sogn1001
Areal13 250 km²
Innbyggere2 263 000,
derav 66 % katolikker
Opprettet6. århundre
Utskilt fraex nihil
Offisielt nettsted
Statistikk
Beliggenhet på kart
Bispedømmets beliggenhet
Bispedømmets beliggenhet
Mart over bispedømmets sogn

Det bor 1,49 millioner katolikker i bispedømmet, noe som utgjør 66 % av den totale befolkningen i området på tilsammen 13 250 km². Det består av 1001 menigheter og 36 dekanater, og er et suffraganbispedømme under München og Freising.

Walter Mixa, som hadde vært biskop av Augsburg siden 2005, ble i 2010 avsatt etter beskyldninger om underslag og barnemishandling.

Historie rediger

 
Våpenet til høystiftet Ausgburg

Augusta Vindelicorum (Augsburg) var som hovedstad i den romerske provinsen Raetia også en by hvor det tidlig kom kristne fra andre deler av romerriket. Bispedømmets patron St. Afra var det første bekjennende trosvitnet i Augsburg, og ble henrettet for sin tro av romerne på begynnelsen av 300-tallet. Med stor sannsynlighet fantes det allerede en biskop mot slutten av romertiden. Bispesetet ser ut til å ha blitt gitt opp i folkevandringstiden, nærmere bestemt i 574. En Marcianus, som omtales som biskop av Augusta Vindelicorum, skal nemlig ha flyktet fra hedenske soldater over Alpene og slått seg ned på Sabiona (Säben), lengst syd i bispedømmet hans. Håpet om å kunne flytte tilbake, gikk ikke i oppfyllelse, istedenfor ga bispesetet Säben opphav til Brixen bispedømme.

Nygrunnleggelsen av Augsburg bispedømme skjedde sannsynligvis på 700-tallet. Lechtal-Alpene dannet fra da av grensen mot Brixen bispedømme i syd. Den hellige Magnus av Füssen, «Allgäus apostel», utbredte kristendommen i området. Under biskop Simpert, en annen av bispedømmets patroner, oppstod omkring år 800 kultursentre som f.eks. benediktinerklostrene Benediktbeuern, Wessobrunn og Ottobeuren. Også St. Ulrich preget ca. hundre år senere bispedømmet og dets historie, særlig gjennom sin rolle under slaget på Lechfeld i 955.

 
Utstrekning til høystiftet Augsburg i 1648

Fra 1000- til 1400-tallet ervervet biskopene en god del besittelser, som gjorde dem til verdslige herskere over deler av sitt bispedømme, det såkalte høystift. Kombinert med at biskopen fikk riksfyrsterang, ble han derfor omtalt som fyrstbiskop. Høystiftet hadde på sitt største en utstrekning på 3000 km² og en befolkning på 100 000 innbyggere. Det strakk seg som et usammenhengende territorium fra Donau i nord til Allgäu i syd. Selve byen Augsburg oppnådde imidlertid uavhengighet fra fyrstbiskopen og ble en fri by. Fyrstbiskopen flyttet derfor på 1400-tallet residensen sin fra Augsburg til Dillingen.

riksdagen i Augsburg i 1530 ble delingen av den katolske og den reformerte kirke beseglet. Under ledelse av jesuittpateren Petrus Canisius oppstod det i Dillingen i 1549 et katolsk reformuniversitet, som ble kjent langt utenfor bispedømmets grenser.

Barokken representerte en gullalder for store deler av bispedømmet, og det ble oppført en rekke praktfulle kirkebygninger og klostre, bl.a. Benediktbeuern og St. Ottilien, foruten valfartskirker som Wieskirche ved Steingaden som idag er oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Gjennom Reichsdeputationshauptschluss i 1803 ble Augsburg og de andre tyske fyrstbispedømmene sekularisert. Høystiftet tilfalt Bayern. I 1818 ble bispedømmets grenser tilpasset til de politiske grensene. Bispedømmet mistet derfor sine sogn i Tirol (Ausserfern og Kleinwalsertal) til Brixen bispedømme. Til gjengjeld ble noen mindre områder av det opphevete Konstanz bispedømme overført til Augsburg.

Biskoper rediger

År Biskop Annet
omkring 200 Dionysius av Augsburg mytisk
omkring 300 Narzissus mytisk
738772 Wikterp
772778 Tozzo
778807 Simpert
807815 Hanto
816830 Nidker
830832 Udalmann
833860 Lanto
861887 Witgar
887909 Adalbero
909923 Hiltin
923973 Ulrich av Augsburg
973982 Heinrich I av Ausburg
982988 Eticho
989996 Luitold
9961000 Gebehard
10011006 Siegfried I
10061029 Bruno av Augsburg
10291047 Eberhard av Augsburg
10471063 Heinrich II av Augsburg
10631077 Embrico
10771088 Wigolt
10881096 Siegfried II
10961133 Hermann von Vohburg
11331152 Walter I von Dillingen
11521167 Konrad von Hirscheck
11671184 Hartwig I von Lierheim
11841202 Udalschalk
12021208 Hartwig II
12081227 Siegfried III von Rechberg
12271247 Siboto von Seefeld
12481286 Hartmann von Dillingen
12861288 Siegfried IV von Algertshausen
12881302 Wolfhard von Roth
13031307 Degenhard von Hellenstein
13091331 Friedrich I Spät von Faimingen
13311337 Ulrich II von Schönegg
13371348 Heinrich III von Schönegg
13481365 Marquard I von Randeck
13651369 Walter II von Hochschlitz
13711372 Johannes I Schadland
13731404 Burkhard von Ellerbach
14041413 Eberhard II von Kirchberg
14131414 Friedrich von Grafeneck
14141423 Anselm von Nenningen
14241469 Peter von Schaumberg
14691486 Johannes II von Werdenberg
14861505 Friedrich II von Zollern
15051517 Heinrich IV von Lichtenau
15171543 Christoph von Stadion
15431573 Otto Truchseß von Waldburg
15731575 Johann Eglof von Knöringen
15751591 Marquard II vom Berg
15911598 Johann Otto von Gemmingen
15991646 Heinrich V av Knöringen
16461665 Sigmund Franz, erkehertug av Østerrike
16661690 Riksridder Johann Christoph von Freyberg
16901737 Pfalzgreve Alexander Sigmund am Rhein zu Neuburg
17371740 Riksgreve Johann Franz Schenk von Stauffenberg
17401768 Landgreve Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt
17681812 Hertug Clemens Wenzeslaus von Sachsen
18121818 Franz Friedrich von Sturmfeder
18181819 Fyrst Franz Karl Joseph von Hohenlohe-Waldenburg-Schillingsfürst
18191821 Franz Friedrich von Sturmfeder
18211824 Joseph Maria Freiherr von und zu Fraunberg
18241836 Ignaz Albert von Riegg
18361855 Johann Peter von Richarz
18561858 Michael von Deinlein
18581894 Pankratius von Dinkel
18951902 Petrus von Hötzl
19021930 Maximilian von Lingg
19301949 Josef Kumpfmüller
19491963 Josef Freundorfer
19631992 Josef Stimpfle
19932004 Viktor Josef Dammertz
20052010 Walter Mixa

Eksterne lenker rediger