Lechtal-Alpene
Lechtal-Alpene er en fjellkjede i de østerrikske delstatene Tirol og Vorarlberg. Lechtal-Alpene omfatter med Parseierspitze den eneste fjelltoppen over 3000 moh. i De nordlige kalkalper. Fjellkjeden er oppkalt etter Lechtal, dvs. det øvre løpet av elven Lech.
| Lechtal-Alpene | |||
|---|---|---|---|
 Lechtal-Alpene med Freispitze (2884 moh.) | |||
| Annet navn | Lechtaler Alpen (tysk) | ||
| Geografi | |||
| Hører til | De nordlige Kalk-Alper | ||
| Land |  Østerrike (Tirol, Vorarlberg) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Parseierspitze | ||
| Høyde | 3 036[1] moh. | ||
| Beliggenhet | |||
  Lechtal-Alpene (Alpene) | |||
AvgrensningRediger
Lechtal-Alpene begrenses
- i nord av Bregenzer Ache, Hochtannbergpasset og Lech (mot Allgäu-Alpene),
- i nordøst av Zwischentoren (mot Ammergau-Alpene),
- i øst av Fernpasset og Gurgltal (mot Wetterstein) ,
- i syd av elvene Inn (mot Ötztal-Alpene), Sanna (mot Samnaungruppa), Rosanna, Arlbergpasset og Alfenz (mot Verwall) samt Ill (mot Rätikon),
- i vest av Faschinapasset og Großes Walsertal (mot Bregenzerwald).
Topper og passRediger
- Parseierspitze (3036 moh.)
- Dawinkopf (2970 moh.)
- Südlicher Schwarzer Kopf (2949 moh.)
- Gatschkopf (2947 moh.)
- Bocksgartenspitze (2939 moh.)
Det fins to veipass over Lechtal-Alpene: Flexenpasset (1773 moh.) mellom kommunen Lech i nord og Klostertal i syd; og Hahntennpasset (1894 moh.) mellom Bschlaber Tal i nord og Imst i syd. De andre passene kan bare passeres til fots. Dessuten ligger med Arlberg- og Fernpasset to av Østerrikes viktigste veipass på grensen til Lechtal-Alpene (i tillegg til Hochtannbergpasset, som bare har lokal betydning).
Daler og videre inndelingRediger
Den vestligste delen av Lechtal-Alpene, som i sin helhet ligger i Vorarlberg, betraktes delvis som en selvstendig fjellkjede under navnet Lechquellengebirge («Lechkildens fjell»). Grensen går fra Flexenpasset via den øverste delen av Lechdalen til Hochtannbergpasset. Lechquellengebirges høyeste fjelltopp er Große Wildgrubenspitze (2753 moh.).
Det er ingen nevneverdige daler på sydsiden av Lechtal-Alpene. På nordsiden er det derimot flere, hvorav de følgende er bebodd:
GeologiRediger
Lechtal-Alpene er, som resten av De nordlige kalkalper, hovedsakelig oppbygd av kalkstein.
Natur, kultur og historieRediger
De nevnte dalene på Lechtal-Alpenes nordside ble bosatt over fjellpassene fra sydsiden, dvs. fra Oberinntal (Landeck resp. Imst). Dalene tjente først som setrer, som senere ble til permanente bosetninger. Helt frem til 1900-tallet hørte de administrativt til distriktene Landeck og Imst. I dag hører de sammen med Lechtal til distriktet Reutte.
Den øverste Lechdalen (dvs. kommunene Lech og Steeg) og Lechquellengebirge samt Großes Walsertal ble bosatt av walsere på 1200- og 1300-tallet.
ReferanserRediger
- ^ Lechtal Alps Peakbagger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Lechtaler Alpen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
