Pankratius von Dinkel
Pankratius von Dinkel (født 9. februar 1811 i Staffelstein i Oberfranken i Kongedømmet Bayern, død 8. oktober 1894 i Augsburg i Bayern) var katolsk biskop av Augsburg fra 1858 og til sin død.
| Pankratius von Dinkel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1811[1][2][3][4] Bad Staffelstein | ||
| Død | 1894[1][2][3][4] Augsburg | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1834–), diakon (1834–), katolsk biskop (1858–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Pankratius von Dinkel ble født som sønn av en gjestgiver og borgermester. Etter at han ble uteksaminert fra gymnasiet i 1828, studerte han filosofi og katolsk teologi ved Bambergs lyceum.
Prest rediger
Han ble ordinert til prest den 31. august 1834 av erkebiskopen av Bamberg, Joseph Maria von Fraunberg. Dinkel arbeidet som kapellan ved sognekirken St. Martin i Forchheim. I 1843 ble han sogneprest i Erlangen, hvor han arbeidet til 1858. Da han forlot Erlangen, ble han gjort til æresborger i byen.
Biskop av Augsburg rediger
Pankratius von Dinkel etterfulgte Michael von Deinlein som biskop av Augsburg. Den 21. november 1858 ble han intronisert i Augsburg-katedralen av erkebiskopen av München, Gregor von Scherr.
Biskop Pankraz introduserte snart en ny katekisme og, i 1860, en ny sang- og bønnebok («Laudate»). Han tok initiativ til restaureringen av Augsburg-katedralen og St. Ulrich og Afra-kirken.
Som deltaker på det første Vatikankonsil stilte han seg den side av biskopene som avviste formuleringen av dogmet om pavens ufeilbarlighet.[5]
Under Kulturkampf tok han inn en rekke prester og teologistudenter som var blitt utvist fra Preussen.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1743
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1846) *1822
- Kardinal Antonio Saverio De Luca (1805-1883 ) *1845
- Erkebiskop Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr, O.S.B. (1804-1877) *1856
- Biskop Pankratius von Dinkel (1811-1894) *1858[6]
Litteratur rediger
- (de) Ekkart Sauser: «Pankratius von Dinkel» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 19, Nordhausen 2001, ISBN 3-88309-089-1, sp. 179–180.
- (de) Friedrich Zoepfl: «Dinkel, Pankratius von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 3, Duncker & Humblot, Berlin 1957, ISBN 3-428-00184-2, s. 731 f. (digitalisering).
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NUKAT, NUKAT autoritetspost n2018145894[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/144043[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Répertoire International des Sources Musicales, RISM-ID people/30102650[Hentet fra Wikidata]
- ^ Thomas Albert Howard: The pope and the professor: Pius IX, Ignaz von Döllinger, and the quandary of the modern age. Oxford University Press, Oxford 2017, ISBN 978-0-19-872919-8, S. 136.
- ^ www.catholic-hierarchy.org dinkel.html, lest 30. august 2023