Fylkesvei 888

vei i Finnmark
Fylkesvei 888
888

neste bilde

Mehamn1.jpg
Mehamn
Mehamn-polarnight-newsyearsday.jpg
Værveien i januar
Strekning
Mehamn, GamvikIfjord, Lebesby
Fylkesvei 888
Riksveier Finnmark.svg

Rv888 i Finnmark
Data
Lengde101,8 km
Statusprimær fylkesvei
FylkeTroms og Finnmark
Trafikkmengde125 (Rundvannet–Hopseidet)
225 (Lebesby–Ifjord)
2125 (i Mehamn)[1]
Restriksjoner
Kolonnekjøring
om vinteren
Bekkarfjord - Hopseidet

Fylkesvei 888 (Fv888) går mellom Mehamn i Gamvik og Ifjord i Lebesby. Veiens lengde er 101,8 km.

Veien er fra et sted 6 km nord for Bekkarfjord til Mehamn (60 km) av god hovedveistandard. Ellers (41 km) er den smal og svinget.

Fjellovergangen må stenges op til 100 ganger hver vinter på grunn av snøstorm.[2]

Veien Bekkarfjord-Mehamn ble åpnet i 1989. Før det var det en 35 km lang fergetur Kalak-Kifjord (begge i Lebesby). Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei.

2019 ble fylkesvei 265 til Mehamn lufthavn arm av veien.[3]

Kommuner og knutepunkterRediger

  Troms og Finnmark fylkeRediger

Gamvik
 
Mehamn lufthavn
Mehamn

Værveien

  • Mehamn kai
  •  
Fv8072 Gamvikveien fra Mehamn til Gamvik (fiskevær) (20,3 km)

Uten navn

  •  
Arm til Mehamn lufthavn (0,3 km)
  •   Dalelv bru (Mehamnelva, 29 m)
  •   Aslakhaugen

Lebesby

Uten navn

  •   Hopseidet
 
  •   Hopseidet bom for fjellovergang (kolonnekjøring)
  •   Veiens høyeste punkt 346 m[5]
  •   Reinoksvannan
  •   Torskefjord
  •   Falvikvannet
  •   Bekkarfjord bom for fjellovergang (kolonnekjøring)
  •   Kalakhøyda
  •  
98 Uten navn fra Ifjord til   Lakselv i Porsanger
98 Uten navn til     Tana bru i Tana

ReferanserRediger

  1. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  2. ^ Eriksen, Inghild (3. april 2020). «Rekordmange stengte veger i Nord-Norge i vinter». NRK. Besøkt 3. april 2020. «Fv. 888 Nordkynvegen (til Gamvik og Lebesby kommuner) har vært stengt 103 ganger i vinter. Vinteren 2016/2017 var vegen stengt 89 ganger, mens gjennomsnittet er 60.» 
  3. ^ «Endringer i vegnettet 2019». Vegvesenet. 27. september 2019. Besøkt 15. november 2019. 
  4. ^ https://www.vegvesen.no/vegkart
  5. ^ Kartverket

Eksterne lenkerRediger