Funksjonell medisin
Funksjonell medisin, også kalt individuell medisin eller presisjonsmedisin, er et begrep som blir benyttet om helsebehandling som går ut på at ernæring og miljø skal være nøkkelen til helbredelse av helseplager. Begrepet er omstridt; kritikere mener at «funksjonell medisin» er en alternativ behandlingsmetode som ikke er vitenskapelig forankret.[1]
Hovedelementet i funksjonell medisin er ifølge tilhengerne fokus på miljømessige og biologiske forskjeller med utgangspunkt i ernæring, og slik at behandlingen kan tilpasses individuelt. Behandlingen fokuserer på hver enkelt person og på den faktiske årsaken til sykdommen og gjenopprettingsprosessen.
Personer som tilbyr behandling som betegnes som funksjonell medisin, mener at ernæring og miljø er selve grunnlaget for alt levende liv og daglig utvikling og kroppen, og at ethvert vitamin, mineral og elementer fra mat og drikke brukes i kroppen for å opprettholde cellenes reproduksjon og normal kroppsfunksjon; derav navnet «funksjonell medisin». Det finnes også kritikere av funksjonell medisin, som avviser denne forståelsen, også fordi den bygger på et premiss som de i utgangspunktet mener er feil, nemlig at konvensjonell vitenskap går ut på å behandle symptomene, og ikke leter etter underliggende årsaker til lidelsen.[2][1][3] Et nordisk forskningsprosjekt i regi av The Joint Committee of The Nordic Medical Research Councils (NOS-M) publiserte en rapport om dette i 2019 kalt Personalized Medicine In The Nordic Countries.[4]
Konkret handler funksjonell medisin om å avdekke mangler på vitaminer og mineraler, oppdage matintoleranser[5] og matallergier[6]. Mange plages med matallergi, matintoleranser, ubalanse i tarmfloraen (lekk tarm)[7] og helseproblemer relatert til dette. Funksjonell medisin vil søke å finne ut av slike intoleranser ved bruk av blant annet eliminasjonsmetode og tilførsel av matvarer som stimulerer til balanse i tarmfloraen.[8]
Rakitt[9] og skjørbuk[10] er helsetilstander som må behandles med tilskudd av vitaminer. Om en person mangler vitamin D over lang tid, kan vedkommende utvikle rakitt. Mange fiskere ble i tidligere tider plaget med skjørbuk, den gang de oppholdt seg i lengre tid på havet uten tilskudd av vitamin C. Resultatet var skjørbuk, og kunne bare behandles med tilskudd av mat som inneholder mye vitamin C. Da de begynte å ta med seg poteter på seilasene holdt de seg friske, ettersom poteten inneholder vitamin C, og kan lagres over tid. I dag vil et slikt underskudd blitt behandlet med både kostholdsendring og kosttilskudd av en funksjonsmedisiner. Noen mennesker velger å selvmedisinere seg med kosttilskudd, noe som kan gi uheldige resultater. Overskudd av fettløselige vitaminer kan være direkte helsefarlig.[11] Funksjonell medisin er altså ingen spesifikk metode, men en samlebetegnelse på kunnskap om balansen av næringsstoffer og grunnleggende elementer for helse både med utgangspunkt i mat og miljø.
Referanser rediger
- ^ a b Mats Reimer, barnelege i Mölnlycke og blogger hos Dagens Medicin i Sverige (11. juni 2012). «Helhetshelse - eller kvakksalveri?». Dagens Medicin (norsk). Besøkt 13. januar 2021 – via dagensmedisin.no. «MED AFTENPOSTEN den 18. mai fulgte et tyve siders reklamevedlegg fra Heggeli helhetsmedisin - et tverrfaglig medisinsk senter. Ved klinikken arbeider naprapat, kiropraktor, rosenterapeut, soneterapeut, psykomotorisk fysioterapeut, homeopater og akupunktører - i tillegg til åtte leger. Noen av disse kollegene jobber forhåpentligvis med skolemedisin, men fire av dem sies å arbeide med «funksjonell medisin». | Slik medisin synes å bety en tro på at sykdomssymptomer ofte er forårsaket av ulike miljøpåvirkninger, som kan balanseres med megadoser av vitaminer og andre kosttilskudd.»
- ^ Bellamy, Jann (26. oktober 2017). «AAFP: Functional Medicine lacks supporting evidence; includes “harmful” and “dangerous” treatments». Science-Based Medicine (engelsk). Besøkt 13. januar 2021 – via sciencebasedmedicine.org.
- ^ Audhild Skoglund, fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur (18. november 2019). «Fellen med alternative medisinske forklaringsmodeller». Stavanger Aftenblad. Besøkt 13. januar 2021. «Behandlingen innen funksjonell medisin går ofte ut på diettendringer og ekstremt høye doser av c-vitamin injisert på et legekontor. Det gjelder også for alvorlige sykdommer som kreft. Det er ikke noe forskningsmessig belegg for at det hjelper. Derimot kan det utsette livreddende behandling. (---) Ideen om at vitenskapelig medisin ikke behandler årsaken til sykdommen, men bare symptomene, er også feil.»
- ^ «Personalised Medicine In The Nordic Countries» (PDF) (engelsk). The Joint Committee of The Nordic Medical Research Council. 2019. Besøkt 19. februar 2023 – via norden.diva-portal.org.
- ^ Spilde, Ingrid (28. mai 2012). «Mange plager kobles til matintoleranse». forskning.no (norsk). Besøkt 13. januar 2021.
- ^ Løvik, Martinus (16. desember 2020). «matallergi». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. januar 2021.
- ^ «Sammenhengen mellom "lekk tarm", inflammasjoner og autoimmunitet». Funksjonellmedisinsk Institutt AS. 20. september 2017. Arkivert fra originalen 20. januar 2021. Besøkt 13. januar 2021 – via funksjonellmedisin.no.
- ^ Jahnsen, Frode Lars (27. juni 2019). «Tarmbakteriene holder oss friske». Medisinbloggen (norsk). Det medisinske fakultet. Besøkt 13. januar 2021 – via med.uio.no.
- ^ Halse, Johan (16. juni 2020). «rakitt». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. januar 2021.
- ^ Lande, Britt (12. november 2020). «skjørbuk». Store medisinske leksikon. Besøkt 1. januar 2021.
- ^ Bjørneboe, Gunn-Elin (25. september 2020). «fettløselige vitaminer». Store medisinske leksikon. Besøkt 13. januar 2021.
Eksterne lenker rediger
- Persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin? – Artikkel om uttrykkene og deres opprinnelse hos Tidsskrift for Den norske legeforening