Fulton John Sheen (født 8. mai 1895 i El Paso i Illinois i USA, død 9. desember 1979 i New York City) var en amerikansk katolsk erkebiskop. Han var biskop av Rochester og titulærerkebiskop av Neoportus. Sheen ble kjent for radioprogrammet The Catholic Hour og senere TV-programmet Life Is Worth Living, der han blant annet tok opp moralske spørsmål.

Fulton John Sheen
FødtPeter John Sheen
8. mai 1895[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
El Paso
Død9. des. 1979[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (84 år)
New York
BeskjeftigelseTV-programleder, teolog, radiovert, essayist, skribent, katolsk prest (1919–), katolsk biskop (1951–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved
8 oppføringer
Catholic University of America
Academy of Our Lady/Spalding Institute
St. Viator College
Seminaries of Saint Paul
Det katolske universitetet i Leuven
Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas
det gamle universitetet i Leuven
Peoria Notre Dame High School
NasjonalitetUSA
GravlagtSaint Patrick's Cathedral
UtmerkelserEmmy-prisen
Signatur
Fulton John Sheens signatur
Våpenskjold
Fulton John Sheens våpenskjold

Bispedømmet Rochester i New York
Biskop Fulton John Sheen, 1952

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Sheen vokste opp om den eldste av fire andre brødre. Foreldrene hans drev en gård. De het Newton og Delia Sheen (født Fulton), og deres besteforeldre var innvandret til USA fra Croghan i County Roscommon i Connacht i Irland. Selv om hans opprinnelige fornavn var Peter, brukte han morens pikenavn, Fulton, som et fornavn fra barndommen.

Prest rediger

Sheen ble ordinert til prest 20. september 1919 i Peoria.

Han ble flytende i fransk[6] og tok doktorgrad ved det katolske universitet i Leuven i Belgia i 1923.[7] Hans dokttorarbeide hadde tittelen The Spirit of Contemporary Philosophy and the Finite God.[8] Mens han var i Leuven ble han den første amerikaner som mottok Cardinal Mercier-prisen for beste filosofiske arbeide.[9] I 1924 studerte Sheen videre i Roma, og fikk teologisk doktorgrad ved «Pontificium Collegium Internationale Angelicum».[10][11]

Han ble professor i filosofi i Washington, D.C.

Biskop rediger

Den 28. mai 1951 ble han av pave Pius XII utnevnt til titulærbiskop av Caesariana og hjelpebiskop i erkebispedømmet New York. Han ble bispeviet den 11. juni 1951 av sekretæren for konsistorialkongregasjonen, kardinal Adeodato Giovanni Piazza. Medkonsekratorer var kuriebiskopen Leone Giovanni Battista Nigris og erkebiskop Martin John O'Connor, president for det pavelige råd for sosial kommunikasjon.

Den 21. oktober 1966 ble han av pave Paul VI utnevnt til biskop av Rochester. I 1969 ga han opp embetet som bispedømmebiskop igjen, og ble utnevnt til titulærerkebiskop av Newport. Han virket deretter i erkebispedømmet New York til sin død i 1979.

Sheen var en produktiv forfatter, men han gjorde også tidlig bruk av de nye medier radio og fjernsyn i forkynnelsesøyemed. Fra 1930 regisserte han et ukentlig radioprogram kalt The Catholic Hour..[7] Fra 1951 arbeidet han også på fjernsyn og ble dermed en av de første tv-predikantene, og erkebispredømmet New Yourk strevde med å finne plass til alle som ønsket billetter til alle som ville være studiopublikum.[9] For DuMont Television Network og senere for ABC var han vert for det ukentlige Life Is Worth Living, der han holdt en halvtimes forelesninger om livs- eller trosemnet. I 1952 ble han tildelt en Emmy for dette. Fra 1961 til 1968 regisserte han et lignende show kalt The Fulton Sheen Program.

Biskop Sheen var sin tids mest fremtredende skikkelser i den amerikanske katolske kirke i kraft av sine TV-sendinger på 1950- og 1960-tallet.[trenger referanse] Den ungdommelige mannen med det gjennomtrengende blikket og den uttrykksfulle stemmen klarte å bringe selv komplekse teologiske temaer nærmere et stort publikum med forståelige ord, mye humor, men også drama.[trenger referanse] Sheen hadde bred utdannelse og fulgte med på tidens innen litteratur, kunst og filosofi. Han siterte ofte dikt i sine forelesninger og prekener og refererte til ikke-kristne forfattere og filosofer.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Verker i utvalg rediger

  • God and Intelligence in Modern Philosophy (1925, Longmans, Green, and Co.)
  • The Seven Last Words (1933, The Century Co.)
  • Philosophy of Science (1934, Bruce Publishing Co.)
  • The Eternal Galilean (1934, Appleton-Century-Crofts)
  • Calvary and the Mass (1936, P. J. Kenedy & Sons)
  • The Cross and the Beatitudes (1937, P. J. Kenedy & Sons)
  • Seven Words of Jesus and Mary (1945, P. J. Kenedy & Sons)
  • Communism and the Conscience of the West (1948, Bobbs-Merrill)
  • Peace of Soul (1949, McGraw–Hill)[13]
  • Three to Get Married (1951, Appleton-Century-Crofts)
  • The World's First Love (1952, McGraw-Hill)
  • Life Is Worth Living Series 1–5 (1953–1957, McGraw–Hill)
  • Way to Happiness (1953, Maco Magazine)
  • Way to Inner Peace (1955, Garden City Books)
  • Life of Christ (1958, McGraw–Hill)
  • Missions and the World Crisis (1963, Bruce Publishing Co.)
  • The Power of Love (1965, Simon & Schuster)
  • Footprints in a Darkened Forest (1967, Meredith Press)
  • Lenten and Easter Inspirations (1967, Maco Ecumenical Books)
  • Treasure in Clay: The Autobiography of Fulton J. Sheen (1980, Doubleday & Co.)
  • Finding True Happiness (2014, Dynamic Catholic)
  • Your Life is Worth Living: 50 Lessons to Deepen Your Faith, Foreword by Bishop Robert Barron (2019, Image Catholic Books)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Fulton-J-Sheen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID sheenf[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Fulton John Sheen, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id sheen-fulton-john[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Sheen Cunningham, Joan; Rodriguez, Janel (2019). My Uncle Fulton Sheen. Ignatius Press. s. 28–29. ISBN 978-1-64229-110-0. 
  7. ^ a b «About Fulton J. Sheen». Fulton J. Sheen website. Arkivert fra originalen 30. oktober 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. oktober 2007. Besøkt 8. desember 2021. 
  8. ^ Sheen, Fulton John. "The Spirit of Contemporary Philosophy and the Finite God", Thèse de doctorat – Université catholique de Louvain, 1923.
  9. ^ a b «Bishop Fulton Sheen: The First 'Televangelist'». Time. 14. april 1952. Arkivert fra originalen 22. januar 2008. Besøkt 10. mai 2020.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 8. desember 2021. 
  10. ^ Queen, Edward L.; Prothero, Stephen R.; Shattuck, Gardiner H. (2009). Encyclopedia of American Religious History. s. 921. ISBN 978-0816066605. Besøkt 3. mars 2013. 
  11. ^ «Archbishop Fulton Sheen dies». Catholic Post. Peoria. 16. desember 1979 – via El Paso, Illinois, Community History Webpage. 
  12. ^ www.catholic-hierarchy.org sheen, lest 8. desember 2021
  13. ^ This book was Sheen's response to Rabbi Joshua L. Liebman's 1946 best-seller Peace of Mind.

Kilder rediger

Litteratur rediger

  • Thomas C. Reeves: America's Bishop: The Life and Times of Fulton J. Sheen. Encounter Books 2001, ISBN 1-893554-25-2.
  • Kathleen L. Riley: Fulton J. Sheen: An American Catholic Response to the Twentieth Century. Alba House 2004, ISBN 0-8189-0915-3.
  • Alkuin Volker Schachenmayr. Radio- und Fernsehbischof. Zum Wirken von Bischof Fulton Sheen. s. 10–17.