Wikipedia

Roscommon (grevskap)

(Omdirigert fra «County Roscommon»)

Roscommon (irsk Ros Comáin)[1] er et grevskap i Irland, i provinsen Connacht i den nordlige og vestlige regionen. Det er det 11. største irske grevskapet etter område og 27. mest folkerike. Administrasjonsbyen er Roscommon, som også er den største byen. Grevskapet hadde 69 995 innbyggere ved folketellingen i 2022.[2]

Roscommon
Ros Comáin (ga)
Ruinene av Roscommon Castle

Flagg

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsConnacht
Adm. senterRoscommon
Areal2 548 km²
Befolkning69 995
Bef.tetthet25,29 innb./km²
Nettsidewww.roscommoncoco.ie/en/
Kart
Roscommon
53°45′N 8°15′V
Roscommon på Commons

Grevskapet ligger i det sentrale Irland, og byen Athlone ved elven Shannon, som ligger dels i Roscommon og dels i Westmeath er den byen som ligger nærmest øyas geografiske midtpunkt. Et fylke, Roscommon County, i den amerikanske delstaten Michigan er oppkalt etter det irske grevskapet. William Wilde (1815–1876), kirurg, innovatør og far til Oscar Wilde, ble født i Castlerea i Roscommon.

Etymologi rediger

Grevskapet Roscommon har navn etter administrasjonsbyen Roscommon. Stedsnavnet Roscommon kommer fra det irske Ros som betyr en skogkledd, mild høyde[1] og Comán, den første abbeden og biskopen av Roscommon som grunnla det første klosteret der i 550 e.Kr.[3]

Geografi rediger

 
Elven Suck ved Athleague.

Grevskapet Roscommon har et område på 2548 km2.[4] Innsjøen Lough Key i nordlige Roscommon er kjent for å ha trettito øyer. Det geografiske sentrum av Irland ligger på den vestlige bredden av Lough Ree sør i grevskapet.[5]

Roscommon er det tredje største av Connachts fem grevskaper etter størrelse og det nest minste når det gjelder befolkning. Det rangerer 11. i størrelse av Irlands 32 grevskaper, men 27. når det gjelder befolkning, noe som gjør det til det tredje mest tynt befolkede grevskapet etter Leitrim og Mayo. Grevskapet grenser til hvert annet grevskap i Connacht: Galway, Mayo, Sligo og Leitrim, samt tre i Leinster: Longford, Westmeath og Offaly. I 2008 sa en nyhetsrapport at statistisk sett har folk fra Roscommon den lengste forventet levealder av noe fylke på øya Irland.[6]

Fjellet Seltannasaggart, som ligger langs den nordlige grensen til grevskapet Leitrim, er det høyeste punktet i grevskapet Roscommon, og måler til en høyde på 428 meter.[7]

Største byer etter befolkning rediger

Ifølge folketellingen for 2016:[4]

  1. Roscommon 5 876
  2. Boyle 2 568
  3. Castlerea 1 992
  4. Ballaghaderreen 1 808

Historie rediger

 
Roscommon Castle
 
Ruinene av klosteret i Boyle
 
Innsjøen Lough Key
 
National Famine Museum ved Strokestown Park

Rathcroghan (irsk: Rath Cruachán, «Cruachans borg»), nær Tulsk, er et kompleks av arkeologiske steder,[8] og hvor etter tradisjonen hvor dronning Medb (irsk: Méadhbh, anglisert Maeve), hadde sitt sete for kongene av Connacht og deretter hvor Irlands overkonger holdt til. Dette var utgangspunktet for Táin Bó Cúailnge (Krøttertyveriet i Cooley), en episk fortelling i irsk mytologi.[9] Grevskapet er hjemsted for forhistoriske ringborger som Carnagh West-ringborg[10] og Drummin-ringborg.[11]

Grevskapet Roscommon som en administrativ avdeling har sine røtter i middelalderen. Med erobringen og delingen av kongeriket Connacht, dekket de distriktene i øst som ble formelt holdt av kong Johan av England som «The King's Cantreds» for grevskapet Roscommon, og deler av East Galway. «Cantred» var en underinndeling av et grevskap i det anglo-normanniske herredømmet av Irland mellom 1200- og 1400-tallet,[12] analogt med cantref av Wales eller hundred av England. Disse distriktene ble leid ut til de innfødte irske kongene av Connacht og ble til slutt grevskapet Roscommon. I 1585 under Tudor-monarkenes reetableringen av grevskapene under sammensetningen av Connacht, ble Roscommon etablert med den sørvestlige grensen nå langs elven Suck.[13]

Det var etablert avansert kunnskap i komplisert gullsmed og metallarbeider i Roscommon i middelalderen, som også hadde en åpenbar norrøn innflytelse. Det er vist i verker som Congkorset, et ornamentert prosesjonskors, som ble, som en inskripsjon sier, laget for Tairrdelbach Ua Conchobair (død 1156), konge av Connacht og irsk overkonge for å donere det til katedralkirken i Tuam i Galway. Korset ble deretter flyttet til Cong-kloseret i Cong i Mayo, som det har fått navnet sitt fra. Korset er dekket med gull, sølv, niello, kobber, bronse, messing, emalje, farget glass og annen ornamentikk.[14][15] I Aghadoekatedralen er det en dekorert bispestav som viser direkte innflytelse ved at den er framstilt av elfenben fra hvalross som antyder at materialet er fraktet til Irland av norrøne nordboere, samtidig som den er utskåret i de komplekse motivene til norrøn urnesstil. Utskjæringene ligner på karmene til den romanske døråpningen til katedralen.[16] Dimmaboken er en liten evangeliebok fra 700-tallet, opprinnelig fra klosteret i Roscrea. De bevarte illuminasjonene (glansfylte illustrasjoner) består av en rekke illuminerte initialer, portretter av evangelister og symboler.[17] På 1100-tallet ble ble Dimmaboken innkapslet i en rikt bearbeidet cumdach- eller relikvieskrin. På den ene siden av skrinet har den paneler av dekorert i den norrøne ringeriksstilen over trekassen.[18] Det antyder assimileringen av den norrøne og insulære irske kulturen i middelalderen.

På slutten av 1100-tallet opprettet den irske kongen Ruaidrí Ua Conchobair særlige helligdommer for relikviene til sankt Manchan av Lemanaghan [19] og Comán av Roscommon[20] Helligdommen til Manchan er en dekorert boks av barlindtre med forgylt bronse og emaljebeslag, en husformet helligdom i form av et gavltak, opprinnelig dekket med sølvplater. Dekorasjonen er preget av dyremønstre av rovdyr og slanger viser påvirkninger av den irske urnesstilen tilpasset ringerikestilen.[21] Reinkarnasjonen av flere hundre år gamle irske teknikker for bearbeidelse av metallb, slik som sammenstillingen av rød og gul emalje, er sett på helligdommen, og Congkorset.[22] Congkorset, bispestaven i Aghadoe, Dimmaboken og helligdommen til Manchan er gruppert sammen ved å være tilknyttet det samme verkstedet i Roscommon,[23][24] en tradisjon som kanskje kan strekkes tilbake til biskopen og metallarbeideren Assicus av Elphin i tidlig middelalder.[25]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Ros Comáin / Roscommon», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office. 23. juni 2022.
  3. ^ Walsh, Jane (9. september 2016): «What do Ireland's county names mean?», IrishCentral.com
  4. ^ a b «County Profiles – Roscommon», Western Development Commission
  5. ^ «Ordnance Survey Ireland: FAQs». Arkivert fra originalen den 28. februar 2012.
  6. ^ «Roscommon tops life expectancy study», RTÉ News. Dublin: RTÉ Commercial Enterprises. 12. august 2008.
  7. ^ «Seltannasaggart 428m hill, Arigna Mountains Ireland», MountainViews.ie
  8. ^ «Rathcroghan», Heritage Ireland
  9. ^ «Táin Bó Cúailnge or the Cattle Raid of Cooley Friday 7th and Saturday 8th July», Roscommonpeople.ie
  10. ^ «Roscommon» (PDF), National Monuments in State Care: Ownership & Guardianship 4. mars 2009
  11. ^ Drummin Ogham Stone Info, Shee-eire.com. Arkivert fra originalen den 10. oktober 2016
  12. ^ MacCotter, Paul (2005): «Functions of the cantred in medieval Ireland», Peritia. Brepols. 19: 308–332. doi:10.1484/J.Peri.3.581. ISSN 0332-1592.
  13. ^ «Normans & Natives in Medieval Connacht», History Ireland 2, sommer 2002
  14. ^ The Cross of Cong, National Museum of Ireland
  15. ^ Cross of Cong: History, Description, Visual-arts-cork.com
  16. ^ Sawyer, Peter (2001): The Age of the Vikings and before. Oxford: Oxford : Oxford University Press. ISBN 978-0-19-285434-6; s. 108.
  17. ^ O'Neill, Timothy (2014): The Irish Hand: Scribes and Their Manuscripts From the Earliest Times. Cork: Cork University Press, ISBN 978-1-7820-5092-6; s. 228
  18. ^ «Book of Dimma Shrine: early 20th century (original dated 11th century)», Metropolitan Museum of Art
  19. ^ «Den hellige Manchan av Lemanaghan (d. 665)», Katolsk.no
  20. ^ Mannion, Joseph (2005): «Saint Coman of Roscommon:A Sixth-Century East Galway Missionary», Gurteen Journal, s. 17–19.
  21. ^ Ó Floinn, Raghnall (1987): In Ireland and Insular Art A.D. 500–1200: Proceedings of a Conference at University College Cork, 31 October–3 November 1985 (Schools of Metalworking in Eleventh- and Twelfth-Century Ireland ed.). Dublin: Royal Irish Academy, International Specialized Book Service Incorporated. ISBN 9780901714541; s. 179–187.
  22. ^ Harbison, Peter (2001): From Ireland Coming: Irish Art from the Early Christian to the Late Gothic Period and Its European Context. Vol. 4 of Index of Christian Art occasional papers (illustrated ed.). Department of Art and Archaeology, Princeton University Press. ISBN 978-0691088259; s. 106.
  23. ^ Hourihane, Colum (2012): The Grove Encyclopedia of Medieval Art and Architecture. Bind 2. OUP USA. ISBN 9780195395365; s. 225.
  24. ^ Edwards, Nancy (2013): The Archaeology of Early Medieval Ireland. Routledge. ISBN 9781135951498; s. 147.
  25. ^ Kelly, J.J. (1902): «The Irish Ecclesiastical Record, A monthly journal, under Episcopal Sanction» (PDF) (Volume 11 XI ed.). Dublin: Browne & Nolan, Limited, Nassau-Street; s. 291–292.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Roscommon_(grevskap)&oldid=23874124»