Biotopvern
Biotopvern (også kjent som dyre-/fugle-/plantefredningsområde) er et områdevern av natur.
I Norge er biotopvern hjemlet i naturmangfoldloven av 2009, § 38: «Som biotopvernområde kan vernes et område som har eller kan få særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter.»[1] Dette er en streng verneform, i likhet med naturreservat – men normalt er biotopvernområdene mindre og har mer spesifikke vernebestemmelser knyttet til den aktuelle arten. I Norge er dette den nest strengeste formen for områdevern som finnes. Det daværende Direktoratet for naturforvaltning skrev i 2001 at biotopvern «kan ses på som en mildere form for naturreservat […]. Bestemmelsen har ofte vært brukt for å verne spesielle dyr eller planters leveområder hvor disse områdene ikke kan betegnes som 'urørte' naturområder.»[2] Eksempler på slike funksjonsområder er «gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller paringsområder og yngleområder.»[3] Mens artsfredning bare verner de aktuelle artene (planter eller dyr), omfatter biotopvern også artenes leveområder.[4]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven); lovdata.no
- ^ Områdevern og forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning. 2001. s. 2; 7. ISBN 8270724653.
- ^ Norges verneområder; miljodirektoratet.no
- ^ Sævre, Rune (1995). Naturvernområder i Norge 1911-1994 =. Direktoratet for naturforvaltning. s. 53. ISBN 8270721832.