Åpne hovedmenyen
Frosken ber om å få lov til å komme inn på slottet – illustrasjon til «The Frog Prince» av Walter Crane, 1874

Froskekongen eller Froskeprinsen (ty. der Froschkönig) er et tysk folkeeventyr, best kjent gjennom Brødrene Grimms nedskrevne versjon. I Aarne-Thompson klassifikasjonssystem for eventyr er fortellingen type 440.

OpprinnelseRediger

Selv om historien er best kjent i dag gjennom Brødrene Grimms gjengivelse, kan deler av den strekke seg tilbake til minst romertiden, en versjon av historien er tilsynelatende referert til i Petronius' Satyricon, der karakteren Trimalchio kommenterer «qui fuit rana nunc est rex» («Mannen som var frosk har blitt konge»).[1] Noen mener at dette faktisk kan være en kommentar om keiser Nero, som ofte ble spottende omtalt som frosk.[2]

Handling[3]Rediger

En prinsesse leker i skogen utenfor slottet. Plutselig faller ballen hennes ut i en mørk dam, og hun blir fortvilet, men en frosk tilbyr seg å hente den, og lurer på hva hun kan betale. Prinsessen foreslår vakre klær, gull og edle steiner, ja enda gullkronen tilbyr hun om han redder ballen. Frosken vil heller ha hennes vennskap og kjærlighet: spise og sove sammen med henne. Kongsdatteren går raskt med på kravene, for hun tenker at det ikke vil være så farlig å bryte et slikt løfte til en simpel frosk.

Frosken finner ballen, og ønsker så betaling for strevet, men prinsessen løper avsted gjennom skogen. Neste dag spiser hoffet middag, da man hører plasking utenfor porten, og kongsdatteren åpner og får se frosken. Hun stenger døren og løper inn, men kongen ber om en forklaring på bråket, og krever at hun må holde løftet sitt. Frosken må løftes opp til bordet for å spise ved gullfatet hennes. Deretter vil han bæres til sengs, og selv om prinsessen først gråter og vil legge ham i kroken, kommer frosken snart krypende oppover madrassen.

Da blir prinsessen sint og kaster frosken i veggen, men plutselig forvandles dyret til en konge. Han forteller at han er forhekset av en trollkvinne, og den eneste som kunne bryte forbannelsen er den yngste datter av en konge. Kongen frir til prinsessen, som takker jaNeste dag kommer den befridde kongens tjener, Henrik, med hest og vogn for å hente de forlovede og kjøre dem hjem til slottet. Han har forsterket hjertet sitt med tre jernbånd i sorg over sin herres fornedrelse. På hjemveien kan paret høre at jernbåndene brister, ett etter ett.

Andre versjonerRediger

I moderne versjoner blir forvandlingen alltid utløst av at prinsessen kysser frosken, mens i den opprinnelige Grimm-versjon skjer dette ganske enkelt når prinsessen kaster den i veggen. I andre tidlige versjoner var det tilstrekkelig for frosken til å tilbringe natten på prinsessens pute.

Andre folkeeventyr som minner om, eller har felles motiver med, Froskekongen er: 

Den russiske folkevisen «Tsarevna Lyagushka» (Froskeprinsessen ) har omvendte kjønnsroller: den mannlige prins Ivan Tsarevitsj oppdager en forhekset kvinnelig frosk som blir Vasilisa den Kloke, en kvinnelig trollkvinne.

Moderne medierRediger

  • Frosken (1908), regissert av Segundo de Chomón, er den eldste filmatiseringen av fortellingen.[4]
  • Skuespillet Der Froschkönig ble i 1918 skrevet (på engelsk) og satt opp i New York City av tysk-amerikaneren Henry F. Urban.[5]
  • Stevie Smiths dikt «The Frog Prince» (1966) fabulerer om prinsens tanker mens han venter på at forhekselsen skal brytes.[6]
  • Anne Sexton skrev diktversjonen «The Frog Prince» til sin samling Transformations (1971), der hun gjenfortller seksten av Grimms eventyr.[7]
  • Robin McKinleys samling av noveller The Door in the Hedge inneholder en versjon av historien, med tittelen «Prinsessen og frosken».
  • Prince Charming er en filmatiseringen fra 2001 som antyder at prinsen dømmes til forheksing på grunn av utroskap.[8]
  • I Shrek 2 er Fionas far, Kong Harold i hemmelighet froskeprinsen. Ulikt eventyret blir han menneske gjennom en avtale med den gode Fe, og Fionas mor aner ingen ting om hans virkelige identitet til slutten av filmen.
  • En musikalsk versjon av The Frog Prince, skrevet av Dieter Stegmann og Alexander S. Bermange, oppført på Amfi Park Schloss Philippsruhe, Hanau, Tyskland som en del av Brødrene Grimm-Festivalen i 2005.[trenger referanse]
  • Barneoperaen The Frog Prince, skrevet av Jacob A. Greenberg for Providence Athenaeum, oppført i 2008.[9]
  • Prinsessen og Frosken, en animasjonsfilm fra 2009 av Disney, er løst basert på romanen The Frog Princess av E. D. Baker (2002), som igjen er inspirert av eventyret, som nevnes flere ganger i filmen. For eksempel inspirer eventyret den bortskjemte Prins Naveen (som har blitt forvandlet til en frosk) til å be prinsesse Tiana kysse ham for å bryte forhekselsen. Kysset slår imidlertid feil og forvandler i stedet prinsessen også til en frosk.
  • Linda Medleys grafiske romanserie Castle Waiting inneholder en figur som heter Jern Henry eller Jern Heinrich, som har tre jernbånd rundt hjertet for å reparere hjertesorgen han fikk da sønnen døde i en fryktelig forbannelse.

ReferanserRediger

  1. ^ Anderson, Graham. Fairytale in the ancient world. Routledge. ISBN 978-0-415-23702-4. Besøkt 29. april 2017. 
  2. ^ Brenck, Frederick A. (1998). Relighting the Souls: Studies in Plutarch, in Greek Literature, Religion, and Philosophy and in the New Testament Background. Stuttgart, Germany: Franz Steiner Verlag Stuttgart. s. 134. ISBN 3-515-07158-X. Besøkt 29. april 2017. 
  3. ^ Grimm, Jacob (1958). Brødrene Grimms eventyr. Oslo: N.W. Damm & Sønn. s. 14–18. 
  4. ^ (en) The FrogInternet Movie Database
  5. ^ «Germans in 'The Frog King'» (PDF). New York Times. 4.4.1918. 
  6. ^ From her collection The Frog Prince and Other Poems, 1966 – also appears in Stevie Smith: A Selection, 1983.
  7. ^ Transformations by Anne Sexton
  8. ^ «Prince Charming». Internet Movie Database. 
  9. ^ Events at Brown University (2008), Rhode Island State Council on the Arts. Accessed March 26, 2017.