Åpne hovedmenyen
For alternativer, se Skjønnheten og udyret (alternativer)

Skjønnheten og udyret (fransk: La Belle et la Bête) er tittelen på en fransk eventyrfortelling utgitt i 1740. Den handler i grove trekk om en jente som tvinges til å bo hos et monster, som egentlig er en forhekset prins. Familien prøver å hindre henne i å være sammen med beistet, men jenta lærer seg å elske ham, og bryter dermed forhekselsen. Fortellingen er en variant som finnes i mange versjoner gjennom historien, men ble i denne formen skrevet av Gabrielle-Suzanne Barbot de Villeneuve, og ble videre kjent i en versjon av Jeanne-Marie Le Prince de Beaumont.

HandlingRediger

 
Illustrasjon til Walter Cranes utgave.

En rik enkemann bor på et stort gods med tre sønner og tre døtre. Alle døtrene er svært vakre, men den yngste, Bella, er den skjønneste, og er dessuten snill, leselysten og ren i hjertet. De to eldre søstrene er derimot slemme, egoistiske, forfengelige og bortskjemte. Faren er handelsmann, og mister en dag hele formuen i en storm som senker hele skipsflåten hans, og familien blir tvunget til å selge godset og flytte til en enkel bondegård. Bella tar seg av mesteparten av husarbeidet mens søstrene gjør narr av henne.

Etter noen år kommer ett av handelsskipene til rette i en havneby, siden det slapp unna stormen. Handelsmannen drar for å inspisere, og spør barna om gaveønsker. Sønnene ber om våpen og jakthester, de eldre søstrene ber om dyre klær og smykker, siden de tror at rikdommen er tilbake. Bella ber ikke om annet enn at faren må komme uskadd hjem fra reisen, men han insisterer og hun er fornøyd med en rose, siden slike ikke vokser på deres kanter. Handelsmannen reiser til havne og finner til sin sorg ut at lasten er indratt for å dekke gjelden hans, og han har ingen ting igjen til gavehandel.

På hjemveien blir han overrasket av uvær, og da han søker ly finner han et slott. En skjult figur åpner kjempedørene og inviterer ham taust inn. Handelsmannen finner bordet dekket og tilbringer natten i slottet, men ser ikke noe til slottsherren. Neste morgen skal han til å dra, legger han merke til et rosebed og husker løftet til Bella. Han plukker den vakreste rosen han får øye på, og overraskes av et forferdelig udyr som spør om tyveri er takken for gjestfriheten handelsmannen nøt kvelden i forveien. Beistet dømmer han til døden som straff. Handelsmannen bønnfaller om å få slippe fri, siden han bare ønsket å gi sin yngste datter en enkel gave, og ikke har noen penger. Udyret godtar at han får dra hjem og gi gaven til datteren, men bare om datteren kommer tilbake for å ta farens plass.

 
Skjønnheten spiser med Udyret i en illustrasjon av Anne Anderson.

Handelsmannen er forferdet over denne løsningen, men godtar den, og Udyret sender ham hjem med rikdom, smykker og dyre drakter i gave til sine barn. Han understreker at Bella aldri må vite om avtalen, og da handelsmannen kommer hjem, gir han gavene til barna, og prøver å skjule hvor de kommer fra. Men Bella tvinger det til slutt ut av ham, og alle sønnene vil dra og nedkjempe Udyret for å redde søsteren fra denne skjebnen. Handelsmannen nekter dem dette, siden de ikke har noen sjanse mot det forferdelige beistet, og Bella bestemmer seg for å oppfylle avtalen.

Udyret mottar henne på aller beste og høfligste vis. Han sier at hun nå er slottsfruenm og han selv bare hennes tjener. Han forærer henne klær og mat verdig en konge og samtaler lenge med henne. Hver kveld under middagen frir Udyret, men Bella avviser ham hver eneste gang. Hver natt drømmer Bella om en vakker prins som spør hvorfor hun er så avvisende, og Bella svarer i drømme at hun ikke kan gifte seg med Udyret, siden hun bare liker ham som en venn. Når hun er våken blir Bella overbevist om at prinsen fra drømmene holdes fange av Udyret et eller annet sted i slottet. Når hun ikke er under oppsyn, leter hun gjennom palasset og oppdager mange forheksete rom, men aldri prinsen.

I flere måneder lever Bella i Udyrets slott på denne måten et liv i luksus, der hennes minste ønske blir utført av usynlige tjenere, og der det ikke er grenser for rikdom og tilgang til de vakreste drakter. Til slutt får hun likevel hjemlengsel og ber Udyret om lov til å besøke familien sin. Han gir henne lov på en betingelse: at hun kommer tilbake om nøyaktig en uke. Bella drar hjem, og har med seg et trollspeil og en magisk ring. I speilet ser hun det som skjer på slottet, og når hun vrir ringen tre ganger rundt fingeren, vil hun på magisk vis forflytte seg til slottet. Når hun kommer kjem blir søstrene forundret over å se hvor godt og rikt hun spiser og er kledd. Bella vil gjerne dele av sin overflod, men kjolene og smykkene blir til filler og grus i det øyeblikk søstrene prøver å kle seg i dem, og vender tilbake til sin opprinnelige skjønnhet når Bella får dem igjen. Søstrene blir misunnelige når de får høre om det lykkelige livet i rikdom hun lever på slottet. Når de hører at hun må dra tilbake på en bestemt dag, ber de henne bli litt lenger, og ved hjelp av løk later de som om de gråter av savn. Bella blir rørt av søstrenes tårer og går med på å bli litt til, men søstrene håper i hemmelighet på at Udyret vil spise henne som straff.

 
Illustrasjon av Warwick Goble.

Bella føler skyld for å ha brutt løftet til Udyret, og bruker trollspeilet for å se hvordan det står til på slottet. Hun ser sjokkert at Udyret ligger halvdød ved rosebedet og vrir straks på trollringen for å vende tilbake til ham. Bella bøyer seg over Udyret i sorg, tårene hennes renner nedover ham og forvandler ham plutselig til prinsen fra Bellas drøm. Han avslører at en ond fe for lenge siden forhekset ham til det avskyelige udyret, og at forhekselsen var slik at den bare kunne brytes om noen klarte å elske ham, til tross for utseendet hans. Prinsen og Bella gifter seg og lever lykkelige alle sine dager.

Andre versjonerRediger

Historien er blitt gjenstand for en rekke ulike filmatiseringer og en opera av Philip Glass..


 Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.