Fritzøehus landskapsvernområde
Fritzøehus landskapsvernområde er landets største sammenhengende bøkeskog. Den inngår i et kulturlandskap som omkranser Norges største privateide bolig, Fritzøehus.[3]
| Fritzøehus landskapsvernområde | |||
|---|---|---|---|
 Grusvei gjennom bøkeskog | |||
| Land | Norge[1][2] | ||
| Ligger i | Larvik | ||
| Verneform | Bøkeskog | ||
| Areal | 1652 dekar | ||
| Opprettet | 13. juni 1980 | ||
 Fritzøehus landskapsvernområde 59°02′45″N 10°00′26″Ø | |||
Landskapsvernområdet består av en indre opparbeidet hage rundt Fritzøehus slott, og en ytre naturpark. Hele parken er oppdelt av rygger og koller av larvikitt. I den nordlige delen av parken finner vi de mest verdifulle bøkeskogene.
Bøkeskogen vest for Jordfalldalen vokser i et ravinelandskap, og vitner om nesten mellomeuropeiske vekstforhold. Skogen i parkens sørøstligste del er dominert av gran. Landskapsvernområdet ligger fra 5 til 135 meter over havet. Det er et rikt fugleliv i landskapsvernområdet, kjernebiter som spetter og ugler er godt representert. I Jordfalldalen er den sterkt utrydningstruede plantearten buesøtgress funnet.
Adkomsten til verneområdet er gjennom hovedporten til Fritzøeparken. Besøkende må ha adgangskort. Det får man på hovedkontoret til Treschow-Fritzøe. Den indre parken, rundt Fritzøehus slott, er ikke tilgjengelig for allmennheten. Formålet med vernet er å bevare et av landets største bøkskogsbestand, samt ta vare på et fint og variert omkringliggende natur- og kulturlandskap. [4]
Referanser rediger
- ^ Naturbase, faktaark.naturbase.no, besøkt 21. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Common Database on Designated Areas, besøkt 26. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fritzøehus landskapsvernområde». Fylkesmannen i Vestfold og Telemark. Besøkt 22. mars 2019.
- ^ «Fritzøehus landskapsvernområde» (PDF). Fylkesmannen i Vestfold. Arkivert fra originalen (PDF) 22. mars 2019. Besøkt 22. mars 2019.
Eksterne lenker rediger
- Fritzøehus landskapsvernområde Arkivert 22. mars 2019 hos Wayback Machine. Boken Natur i Vestfold
- Faktaark Naturbase