Friedrich Wilhelm Marpurg

Friedrich Wilhelm Marpurg (født 21. november 1718 Seehof i Wendemark (Altmark), død 22. mai 1795 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker, -kritiker og -historiker fra opplysningstiden.

Friedrich Wilhelm Marpurg
Friedrich Wilhelm Marpurg (2).jpg
Født21. nov. 1718[1][2]Rediger på Wikidata
WendemarkRediger på Wikidata
Død22. mai 1795[3][4][1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Berlin[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Organist, komponist[6], musikkforsker, musikkteoretiker, musikkritikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Marpurgs tidlige år er bare utfullstendig overlevert. Men det er sikret at han i ungdomsårene fikk en god utdannelse og ble venn med Johann Joachim Winckelmann og Gotthold Ephraim Lessing. Han studerte rettsvitenskaper fra 1738 i Jena og fra 1739 i Halle.[7] Som student skrev han en pasquinade mot en gammel magister i Jena og måtte deretter først flykte til Holland, deretter til Argentan/Orne i Frankrike, for å unnslippe en fengselsstraff i Spandau utskrevet av den prøyssiske konge.

Fra 1748 studerte Marpurg ved det brandenburgske universitet i Frankfurt/Oder.

KarriereRediger

Marpurg levde så en tid i Paris swe han var sekretær hos en general von Rothenburg og der ble kjent med Rameaus teorisystem, og tilbrakte deretter en årrekke vekselvis i Hamburg og Berlin. Han ble i sistnevnte by ansatt ved det kongelige lotteri i 1760, og ble i 1763 lotteriets Direktor.

Størsteparten av musikkutgivelsene hans kom før tiden i lotteriet, dvs. i årene 1750–1763. Et av hans første og mest innflytelsesrike arbeider er en avhandling fra 1753 om fuger. Verket inneholder blant annet eksempler fra Bachs Kunst der Fuge, og regnes i dag som den eldste kilde til dette verkets oppføringspraksis. Marpurg skrev bøker om generalbass, oppføringspraksis, vokalmusikk, musikkhistorie, matematisk musikkteori og mye annet. Spesielt verd å merke seg er tidsskriftprosjektene, der han bidro til videreutviklingen av den tyske musikkritikken i tida etter Mattheson og Scheibe, og til å berike den med et hint av opplysningstidens ideer.

Marpurgs mange skrifter gjør at han må regnes som en av de ledende tyske teoretikerne sent på 1700-tallet. Ved siden av Kirnberger og Agricola var han en representant for musikkritikken og -teoriens «Berlinerskole». C. F. D. Schubart regnet ham som den største musikkteoretikeren i hele Europa.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marpurg-friedrich-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Wilhelm-Marpurg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Musicalics, Musicalics composer ID 83849, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Angaben zu Marpurgs Lebenslauf nach: Schulze, Hans-Joachim: Friedrich Wilhelm Marpurg, Johann Sebastian Bach und die 'Gedanken über die welschen Tonkünstler' (1751). Bach-Jahrbuch 90 (2004), 121–132.
  8. ^ „der größten mus. Theoretiker in ganz Europa“.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Fullstendig verkfortegnelse – originaltekst