Friedrich Wilhelm Marpurg
Friedrich Wilhelm Marpurg (født 21. november 1718 Seehof i Wendemark (Altmark), død 22. mai 1795 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker, -kritiker og -historiker fra opplysningstiden.
| Friedrich Wilhelm Marpurg | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 21. nov. 1718[1][2] Wendemark | ||
| Død | 22. mai 1795[3][4][1][2] (76 år) Berlin[5] | ||
| Beskjeftigelse | Organist, komponist[6], musikkforsker, musikkteoretiker, musikkritiker |
||
| Nasjonalitet | Tyskland |
||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Marpurgs tidlige år er bare utfullstendig overlevert. Men det er sikret at han i ungdomsårene fikk en god utdannelse og ble venn med Johann Joachim Winckelmann og Gotthold Ephraim Lessing. Han studerte rettsvitenskaper fra 1738 i Jena og fra 1739 i Halle.[7] Som student skrev han en pasquinade mot en gammel magister i Jena og måtte deretter først flykte til Holland, deretter til Argentan/Orne i Frankrike, for å unnslippe en fengselsstraff i Spandau utskrevet av den prøyssiske konge.
Fra 1748 studerte Marpurg ved det brandenburgske universitet i Frankfurt/Oder.
KarriereRediger
Marpurg levde så en tid i Paris swe han var sekretær hos en general von Rothenburg og der ble kjent med Rameaus teorisystem, og tilbrakte deretter en årrekke vekselvis i Hamburg og Berlin. Han ble i sistnevnte by ansatt ved det kongelige lotteri i 1760, og ble i 1763 lotteriets Direktor.
Størsteparten av musikkutgivelsene hans kom før tiden i lotteriet, dvs. i årene 1750–1763. Et av hans første og mest innflytelsesrike arbeider er en avhandling fra 1753 om fuger. Verket inneholder blant annet eksempler fra Bachs Kunst der Fuge, og regnes i dag som den eldste kilde til dette verkets oppføringspraksis. Marpurg skrev bøker om generalbass, oppføringspraksis, vokalmusikk, musikkhistorie, matematisk musikkteori og mye annet. Spesielt verd å merke seg er tidsskriftprosjektene, der han bidro til videreutviklingen av den tyske musikkritikken i tida etter Mattheson og Scheibe, og til å berike den med et hint av opplysningstidens ideer.
Marpurgs mange skrifter gjør at han må regnes som en av de ledende tyske teoretikerne sent på 1700-tallet. Ved siden av Kirnberger og Agricola var han en representant for musikkritikken og -teoriens «Berlinerskole». C. F. D. Schubart regnet ham som den største musikkteoretikeren i hele Europa.[8]
ReferanserRediger
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marpurg-friedrich-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Wilhelm-Marpurg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 83849, besøkt 5. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Angaben zu Marpurgs Lebenslauf nach: Schulze, Hans-Joachim: Friedrich Wilhelm Marpurg, Johann Sebastian Bach und die 'Gedanken über die welschen Tonkünstler' (1751). Bach-Jahrbuch 90 (2004), 121–132.
- ^ „der größten mus. Theoretiker in ganz Europa“.
LitteraturRediger
- (de) Wilhelm Seidel: «Marpurg, Friedrich Wilhelm.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 235 f. (digitalisering).
- (de) Josef Sittard: «Marpurg, Friedrich Wilhelm». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 20, Duncker & Humblot, Leipzig 1884, s. 407 f.
Eksterne lenkerRediger
- (en) Friedrich Wilhelm Marpurg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
|
Wikikilden: Fullstendig verkfortegnelse – originaltekst |
- (de) Verk av og om Friedrich Wilhelm Marpurg i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Friedrich Wilhelm Marpurg i International Music Score Library Project