Friedrich Wilhelm Marpurg

Friedrich Wilhelm Marpurg (født 21. november 1718 Seehof i Wendemark (Altmark), død 22. mai 1795 i Berlin) var en tysk musikkteoretiker, -kritiker og -historiker fra opplysningstiden.

Friedrich Wilhelm Marpurg
Friedrich Wilhelm Marpurg (2).jpg
Født21. nov. 1718[1][2]Rediger på Wikidata
WendemarkRediger på Wikidata
Død22. mai 1795[3][4][1][2]Rediger på Wikidata (76 år)
Berlin[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Organist, komponist, musikkforsker, musikkteoretiker, musikkritikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Marpurgs tidlige år er bare utfullstendig overlevert. Men det er sikret at han i ungdomsårene fikk en god utdannelse og ble venn med Johann Joachim Winckelmann og Gotthold Ephraim Lessing. Han studerte rettsvitenskaper fra 1738 i Jena og fra 1739 i Halle.[6] Som student skrev han en pasquinade mot en gammel magister i Jena og måtte deretter først flykte til Holland, deretter til Argentan/Orne i Frankrike, for å unnslippe en fengselsstraff i Spandau utskrevet av den prøyssiske konge.

Fra 1748 studerte Marpurg ved det brandenburgske universitet i Frankfurt/Oder.

KarriereRediger

Marpurg levde så en tid i Paris swe han var sekretær hos en general von Rothenburg og der ble kjent med Rameaus teorisystem, og tilbrakte deretter en årrekke vekselvis i Hamburg og Berlin. Han ble i sistnevnte by ansatt ved det kongelige lotteri i 1760, og ble i 1763 lotteriets Direktor.

Størsteparten av musikkutgivelsene hans kom før tiden i lotteriet, dvs. i årene 1750–1763. Et av hans første og mest innflytelsesrike arbeider er en avhandling fra 1753 om fuger. Verket inneholder blant annet eksempler fra Bachs Kunst der Fuge, og regnes i dag som den eldste kilde til dette verkets oppføringspraksis. Marpurg skrev bøker om generalbass, oppføringspraksis, vokalmusikk, musikkhistorie, matematisk musikkteori og mye annet. Spesielt verd å merke seg er tidsskriftprosjektene, der han bidro til videreutviklingen av den tyske musikkritikken i tida etter Mattheson og Scheibe, og til å berike den med et hint av opplysningstidens ideer.

Marpurgs mange skrifter gjør at han må regnes som en av de ledende tyske teoretikerne sent på 1700-tallet. Ved siden av Kirnberger og Agricola var han en representant for musikkritikken og -teoriens «Berlinerskole». C. F. D. Schubart regnet ham som den største musikkteoretikeren i hele Europa.[7]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id marpurg-friedrich-wilhelm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Friedrich-Wilhelm-Marpurg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Angaben zu Marpurgs Lebenslauf nach: Schulze, Hans-Joachim: Friedrich Wilhelm Marpurg, Johann Sebastian Bach und die 'Gedanken über die welschen Tonkünstler' (1751). Bach-Jahrbuch 90 (2004), 121–132.
  7. ^ „der größten mus. Theoretiker in ganz Europa“.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Fullstendig verkfortegnelse – originaltekst